Utgivelsen: 
Signs (2002)
Are there no coincidences in life?
Fotogalleri
Med The Sixth Sense og Unbreakable har den unge regissøren M. Night Shyamalan allerede skaffet seg et navn og rykte man assosierer med kvalitet. Det er derfor vanskelig å ikke ha store forventinger til hans siste film, Signs.
I Signs møter vi Mel Gibson i hovedrollen, som Graham Hess. Inntil hans kone døde i en tragisk bilulykke seks måneder tidligere var Graham prest, men etter ulykken mistet han troen på Gud. Nå lever han et rolig liv sammen med sine to barn og hans bror Merrill (Joaquin Phoenix) på en gård i Pennsylvania, omringet av en enorm maisåker. En dag våkner Graham opp og oppdager et stort og intrikat mønster av sirkler og linjer i maisåkeren sin, som på mystisk vis har dukket opp i løpet av natten Han reagerer først med fatning på hendelsen, og konkluderer med at det hele nok er en guttestrek.
Etter hvert som merkelige hendelser begynner å finne sted på gården, og flere lignende mystiske, geometriske tegn oppserveres andre steder i verden begynner Graham sakte å gjenvinne troen igjen. Tittelen på filmen gjenspeiler nemlig ikke bare tegn i form av store mønstre i åkrer. Den handler også om Grahams kamp om å gjenvinne troen han har mistet etter konas død. I tillegg innholder filmen mange andre små tegn, som alle får konsekvenser for hvordan det hele ender til slutt.
Bortsett fra noen flashbacks til konas død og en tur til byen i starten av filmen forgår hele handlingen på gården til familien Hess. Her følger vi familien tett rundt disse mystiske hendelsene som finner sted. Jeg tror traileren til denne filmen kan gi mange falske forventinger til mye fart og action. Dette er ikke en film i samme gate som Independence Day hva angår fart og eksplosjoner. Spennende og skummelt blir det derimot. Koselige Spielberg-aliens finnes nemlig ikke i Shyamalans verden. Filmen glir på en sakte, uforutsigbar og nesten litt ekkelt skummel måte framover mot det som venter. Denne uforutsigbarheten er en av Shyamalans sterke sider som regissør, og den er til de grader tilstedeværende i Signs. Det er nesten umulig å gjette seg til hva som vil skje i neste scene.
Shyamalan spiller en liten rolle selv i denne filmen, men han har også skaffet seg litt mer profilerte skuespillernavn på plakaten. Mel Gibson (Lethal Weapon, Braveheart) gjør nok en god prestasjon, og denne gangen i en litt annen setting enn vi er vant til å se ham i. Jeg har lite å utsette på den jordnære familiefaren Gibson spiller her. Et minus er dog gråtescenene, som jeg ikke finner spesielt overbevisende. På dette punktet er de to unge skuespillerne langt mer troverdig. Shyamalan har også denne gangen med seg barn i store roller, og både datteren Bo (Abigail Breslin) og sønnen Morgan (Rory Culkin) gjør gode prestasjoner. Rory Culkin er for øvrig broren til den ikke helt ukjente Macaulay Culkin (Home Alone), og det vil nok ikke komme som noen overraskelse om man hører mer fra den kanten i framtiden. De fleste husker nok Joaquin Phoenix som den sleipe fyren fra Gladiator. Rollen som Merrill er i likhet med Gibsons rolle, en annen enn vi er vant til å se han i. Også han klarer seg bra her, som en tidligere baseballspiller som etter Grahams kones død hjelper til på gården. Å se Merrill sitte med sølvpapirhatt på hodet for at ikke aliens skal kunne lese hans tanker er en scene jeg lo godt av, og som jeg nok ikke vil glemme på en stund.
Signs innholder nemlig en god del humor, som fungerer utmerket mellom de nervepirrende scenene. Det gir publikum en utmerket mulighet til å puste ut og le litt. De nervepirrende og spennende scenene dominerer derimot i filmen, og dette er også filmens sterkeste side. Signs får oss til å hoppe i stolen til tider, men det er ingen utpreget ”skvettefilm”. Det Shyamalan er bedre enn de fleste på, er å holde på de neglebitende øyeblikkene. Scener hvor man ikke får noen raske avsløringer, og blir sittende på kanten av stolen, er det mange av i filmen. Her benytter man seg blant annet av triks som tette nærbilder og subjektivt kamera.
Filmen klarer derimot ikke å levere på alle plan. Selv om den opp til flere ganger får pulsen til å slå raskere innholder den også noen dårlige scener som stykker opp den ellers så gode flyten i filmen. En scene jeg spesielt la merke til er hvor familien kommer hjem fra byen og Bos baby-call tar inn merkelige signaler. Denne scenen bærer preg av mindre troverdig skuespill og dårlig dialog, og man kunne med fordel ha kuttet denne fra filmen, eller funnet på noe annet. Da jeg så gjennom bonusmaterialet senere, kommenterte Shyamalan den samme scenen, og sa at han var overrasket over at den ble med i filmen til slutt. Pussig.
Uten å røpe for mye om slutten må jeg si at dette var den delen av filmen jeg var mest skuffet over. Jeg hadde håpet på en overraskende slutt i samme gate som The Sixht Sense, som gir filmen et ekstra løft, men i stedet satt jeg med en skuffende følelse over denne delen av filmen under rulleteksten.
Men alt i alt er Signs en absolutt seerverdig film. Liker du Shyamalans tidligere filmer blir man nok heller ikke skuffet av denne. Jeg kjedet meg i hvert fall ikke i de 102 minuttene Signs varte.
Teknisk
DVD’en er overført i 16:9 fullskjerm (1.85:1), og det er lite å utsette på det. Det er skarpt og klart, og fargene og spesielt Shyamalans gode bruk av lys og skygge kommer fram på meget bra måte.
Lyden er i DTS og Dolby Surround 5.1. Dette er ingen film for de store effektene. Det hele går relativt stille for seg, og Signs er ingen film man spesielt vil huske for den gode lyden. Lydmiksen er dog meget bra, med mange små detaljer, som brukes meget godt til å forsterke nervepirrende scener i filmen. Filmmusikken er også meget bra komponert, over et tema på tre toner, som spilles både i lystige og mer intense varianter.
Det tok sin tid før Signs kom ut på DVD, og det er derfor gledelig å se at man har puttet en del bonusmateriale på discen. Den innholder en nesten en times lang dokumentar om hvordan Signs ble til. Her forteller Shyamalan blant annet om hvordan manuset ble utarbeidet, hvordan gården ble bygd og om filmmusikken. Stort pluss for å ha filmet underveis i produksjonen, men ikke alt er av like stor interesse. I tillegg er det noen slettede scener, samt en multi angel- funksjon, hvor man kan utforske en scene fra filmen. Til slutt har man slengt med den første alien-filmen Shyamalan laget i sine yngre dager. Denne er ganske morsom, og man kan med trygghet si at han har utviklet seg siden den gang. Jeg savner derimot et kommentarspor, og det er heller ingen informasjon om skuespillere eller andre som har jobbet med filmen.