Utgivelsen: 
A Cry in the Dark (1988)
'A dingo took my baby.'
Denne filmen har to sentrale tema. Den forteller historien om ekteparet Chamberlain, som ble uskyldig dømt for mordet på deres datter, Azaria. Men den tar også for seg makten som media og folkeopinionen har i en slik sak. Drapssaken er i alle medier og på alles lepper. Alle har en mening om hva som skjedde, og meningen er stort sett ensidig: ekteparet må ha drept sin egen datter.
Lindy Chamberlain (Meryl Streep) og ektemannen Michael (Sam Neill) hevder at det var en dingo som, i et ubevoktet øyeblikk drepte datteren. Det som skulle være en etterlengtet ferie for familien Chamberlain, ble til deres livs største mareritt. Lindy så en dingo løpe av gårde med datteren deres i munnen, men det lyktes ikke søkemannskapet å finne verken datteren eller dingoen.
Men etterhvert begynner folk å stille seg spørsmål. Folk synes det er utrolig at en dingo, som er på størrelse med en hund, kunne ta en baby som veide ti kilo. Det har heller aldri vært noen lignende sak før. Ekteparet er også meget aktiv i en adventistmenighet, en menighet som fort blir omtalt som en lukket sekt med hemmelige ritualer. Sorgen til ekteparet er også annerledes enn det som kan forventes. De takler tapet ved å forsone seg med at babyen er tatt til Gud. De viser knapt noen ytre sorg, og det er ingen hjerteskjærende eller tårevåte scener for de mange tv-kameraene som stadig er omsvermer de. Omtanke og medlidenhet fra omverdenen blir fort forvandlet til både draps- og bombetrusler. I en scene der en tilfeldig forbipasserende spytter på Lindy, er reaksjonen hennes ikke fortvilelse eller sinne, men gapskratt. Er det rart at hun blir sett på som morder?
Politiet er noen glade amatører, etterforskningen er fordomsfull og tilfeldig, og ettersom det er lettere og mer behagelig å føye folkeopinionen enn å trasse den, finner de fort flere bevis som taler mot Lindys forklaring om dingoen. I media har omtalen av saken eskalert til rene heksejakten. En talkshowvert tar håndsopprekning blant publikum om Chamberlainene er skyldige. Det blir påstått at datterens uvanlige navn betyr “offer i villmarken”. Der det finnes et tv-kamera dukker “eksperter” opp for å gi sin uttale. Og media tar det de kan få. Sannheten har for lengst tatt ferie, og ekteparets tragedie er gjort til underholdning for media.
Du får ha meg unnskyldt Sam Neill, men det er Meryl Streep som jeg kommer til å huske fra denne filmen. Ikke misforstå, du gjør jo en en meget bra innsats i rollen som adventistpastoren, men fru Streep er noe helt for seg selv. Hun har jo vist før at hun kan spille alle slags karakterer, helt fra den glamorøse Mary Fisher i “Hunndjevelen” til uteliggeren Helen Archer i “Jerngress”, og hun er jo kjent for å kunne snakke alle aksenter perfekt, også australsk som i denne filmen.
Når hun (Lindy) blir avhørt i rettssalen, sitter hun helt urørlig og foretrekker ikke en mine. Jeg som seer tolker det slik at hun har vanskelig for å forholde seg til det som skjer rundt henne. Hun nekter å tro på at andre kan mene at hun har drept sitt eget barn. Men for tilskuerne, som allerede har gjort seg opp en mening om at hun er skyldig, er hun en iskald heks som ikke viser noen sorg. Jeg tror det er bare Meryl Streep i dag som kan få så mye ut av så lite. En fantastisk innsats som kanskje mangler sidestykke. Hun er rett og slett hjerteskjærende god.
Streep ble også Oscarnominert for sin innsats i filmen (hun tapte for Jodie Foster i “De tiltalte”). Filmen ble også nominert til hele fire Gloden Globes. Streep vant også pris som beste skuespiller ved Cannes-festivalen og regissør Fred Schepisi nominert til Gullpalmen.
Filmen er basert på en sann historie (utrolig nok) og også boken “Evil Angels” av John Bryson.
Filmen oppsummert; En fantastisk historie, fortalt av fantastiske krefter, både foran og bak kamera. Løp og kjøp.
Teknisk
Det er ikke så mye å si om det tekniske her, verken på bilde- eller lydsiden. Ingenting å trekke er det på bildesiden, som er flott og detaljert både i lyse og mørke situasjoner. Lyd er i nyansert og bred surround stereo.
Det finnes ikke et eneste tillegg å snakke om på denne DVD’en fra SF Norge. Dvs. vi har jo denne traileren da, men er det egentlig noen som ser på den? Og til slutt en bønn til alle DVD-produsenter i hele verden; Det blir for dumt å kalle ”Interaktive menyer” og ”Scenevalg” for ekstramateriale. Gi oss heller noe skikkelig! Jeg ville gitt dobbel pris for DVD’en om det hadde vært en audiokommentar med for eksempel fru Streep. Det hadde vært ekstramateriale det!