Utgivelsen: 
Hobbiten: Femhærerslaget [Extended Edition - 3D Blu-Ray + Blu-Ray] (2014)
Ekstra scener, ekstra moro
Femhærerslaget har blitt en bedre fortalt historie, og en mer avbalansert film med tjue minutter ekstra spilletid. Dette er virkelig stor underholdning.
Forrige film avsluttet med at den onde dragen Smaug hadde våknet fra sin dvale, og var på tur for å ødelegge Langsjøby. Historien fortsetter nå med det forestående angrepet, som blir brutalt for de mange innbyggerne i byen. Samtidig har følget med dverger samlet seg i Ensomfjellet, hvor de barrikaderer seg, og nekter å dele skatten med noen andre. Alvene krever å få sin andel, og er klare til å gå til kamp. Samtidig har Sauron planlagt et bakholdsangrep, og hans orkestyrke har til hensikt å utslette alle andre. Femhærerslaget blir et forrykende oppgjør som setter samtlige på prøve.
Første gangen jeg så Femhærerslaget, ble jeg positivt overrasket. Selv om terningkastet – som var fem - ikke var særlig sterk, mener jeg kinoversjonen holder godt mål. Det store spørsmålet nå er: har filmen blitt bedre med lengre spilletid? Svaret er et ubetinget ja. Den største forbedringen ligger i slagscenene, som er en hovedbestanddel i dette siste kapittelet i sagaen. I kinoversjonen ble disse scenene fortettet og kompakte, men det er ikke slik lenger. Mye av ekstrascenene som er lagt til, er små avleggere fra hovedslaget, og dette gir flere perspektiver og variasjon, men aller viktigst – historien har blitt litt bedre forklart. At man får tid til å ta seg inn igjen mellom slagene, er et kjærkomment tilskudd til filmen.
I utgangspunktet er Femhærerslaget godt og logisk bygd opp, og er en klassisk eventyrfilm som det er lett å bli fenget av. Det er lenge mellom de gode, episke storfilmene, og for alle som er glad i vellaget eskapisme, er dette absolutt en film som må sjekkes ut. Hva som skjer med karakterene, er i mange tilfelle usikkert. Derfor blir ikke filmen en forutsigbar gjentakelse, men et medrivende drama midt oppi all krigingen. Samtidig som filmen holder bra nivå på de viktigste elementene, er det ikke til å komme unna det faktum at mye av attraksjonen til en film som dette er opplevelsen. Man forventer storslått underholdning som imponerer med effekter og den generelle størrelsen på produksjonen. Det får man i bøtter og spann, heldigvis.
Jeg har observert at mange sliter litt med hvordan man skal forholde seg til denne filmen – og for øvrig hele serien. Skal man sammenligne den med Ringenes Herre-trilogien, eller skal man se på den som et selvstendig verk? Jeg tror det er viktig å se på Hobbiten som noe helt eget, for tonen og uttrykket er annerledes. Premissene som ligger i bunn er grunnleggende annerledes, og man kan ikke forvente den samme kompleksiteten. Det får man heller ikke, men jeg føler at det ikke gjør så mye. Hvem hadde forventet at en trefilmserie basert på en liten barnebok kunne nå opp til Ringenes Herre? I hvert fall ikke jeg. Jeg tror det beste man kan gjøre, er å se på dette som ren underholdning. Går man inn med denne forventningen, er det nesten umulig å bli skuffet. Femhærerslaget er spennende, storslått og fylt av god action – utført med en teknisk fortreffelighet få andre enn Peter Jackson og teamet kan.
Selv om dette er en type overfladisk film, finner man mange grunnleggende tema som grådighet, lojalitet osv. De er helt greit fremstilt, om enn overtydelige. Men det faktum at man prøver å tillegge litt større klangbunn, er bra - for hjerneløs underholdning er ikke dette, men heller ikke en «thinking man’s movie». Likevel er det lett å la seg rive med på mange områder, som ofte skyldes en svært god klipping og måten lyd og bilde spiller sammen. Femhærerslaget er en total opplevelse, som fungerer kjempefint som det den er – en episk underholdningsfilm og en strålende avslutning på trilogien.
Teknisk
På denne utgivelsen får man filmen både i vanlig versjon og 3D. Bildet er aldeles nydelig i begge versjonene, og det er lite som trekker ned. Lyden er flott mikset, og er akkurat passe bombastisk. Ganske passende til en film som i hovedsak fokuserer på et voldsomt slag.
Som seg hør og bør, er det mengder av bonusmateriale på de utvidede versjonene av Peter Jacksons Tolkien-filmer. På filmdisken får man et interessant kommentarspor, som i seg selv er en fin bonus. På de to bonusdiskene som følger med er historien en helt annen. Her er det til sammen omtrent ni timer med materiale, noe som er imponerende i seg selv.
Den første disken inneholder klassisk «making of»-filmer, hvor man får innsikt i prosessen med å lage filmen. Det er mye moro og latter, det er ingen tvil om at de som lagde filmen storkoste seg i prosessen. Mange ganger får vi se på aspekter ved filmskapningen som er veldig interessant, og det er jo et stykke filmkunst av episke proporsjoner man snakker om. Heldigvis blir det ikke for mye selvhyllest, og noe kritikk kommer også noen steder. Dette er ikke en lang, intetsigende solskinnshistorie. Man får også en god forståelse av hvor krevende det er å lage en film av dette formatet. Innblikket et intimt, og det virker ikke som om det er spart på noe. Produksjonen er proff som bare rakker’n, og det er en fryd å se på. Når det er sagt, dette er en disk med fire og en halv time med materiale, så skal man se alt, bør man være rimelig stor fan av filmen. Selv så jeg nesten alt, og det ble litt vel mye i en omgang.
Den andre disken fokuserer på hvordan kampscenene ble laget, og vi får se mye av etterarbeidet med filmen. Vi får blant annet svaret på hvorfor en liten bok – som Hobbiten jo er – ble til hele tre filmer. Jackson fikk mye pepper for å tyne historien overdrevet, men svaret på hvorfor er veldig logisk.
For de som ikke liker at Hobbiten-filmene består av så mye CGI, er det greit å få et innblikk i valgene og forklaringen bak dette. Det er i seg selv imponerende hvor mye man har klart å lage ved hjelp av tekniske hjelpemidler – hele 96% av scenene i filmen inneholder dataanimasjon i større eller mindre grad. Det er en grunnleggende annerledes måte å lage film på, men selv for en fan av det «analoge» som jeg er, er det fascinerende og imponerende å se på hvordan disse filmene lages, og ikke minst hvor stort fokus de hadde på den kunstneriske visjonen. Hobbiten er virkelig et kjærlighetsbarn.
Fortsatt er disse utvidede utgavene i første rekke for de aller største fansene. Materialet er like fullt uovertruffent, og til tider svært underholdende. Jeg skulle ønsket at det hadde blitt laget en komprimert versjon av alt bonusmaterialet, en standard dokumentar. Det tror jeg ville vært en strålende ide. Men alt i alt er dette en bunnsolid utgivelse som gir ekstremt god valuta for pengene. Dette er også en utgivelse som viser hvorfor det er så viktig å fortsette med fysiske utgivelser av filmer. En opplevelse som dette får man ikke gjennom strømming fra internett. Det i seg selv gjør dette til et storartet produkt.