Utgivelsen: 
The Sopranos - The Complete Second Season (2000)
Mother and child reunion.
Vi gjør oppmerksom på at denne anmeldelsen avslører sentrale deler av handlingen i sesong 2.
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Mye endret seg mot slutten av sesong 1 av Sopranos. Forholdet mellom Tony og moren hans kjølnet fullstendig, og nå i sesong 2 har han kuttet alle forbindelser med henne. Barna begynner å bli store, og spesielt Meadow er i en alder der det eksperimenteres både med gutter og alkohol. Om ikke dette var nok så flytter Tonys søster Janice tilbake til byen, etter å ha vært borte i mange år. Hun er buddhist og vegetarianer, og hundre prosent uføretrygdet, uten at det setter noen synlige bremser på hennes oppførsel. Hun ønsker å flytte inn i morens hus og ta moren med seg og ut fra eldresenteret. Moren på sin side syter og klager og manipulerer alle rundt seg.
Junior sitter fengslet men han slipper ut, hvis han går med på å sitte i husarrest i påvente av rettsak. På toppen av det hele kommer Richie Aprile ut av fengselet etter ti år, og truer Tony sin stilling som boss. Richie flytter sammen med Tonys søster Janice, og etter hvert får Tony angstanfall bare av å møte ham. Men siden han truet psykiateren sin på livet i slutten av sesong 1, så nekter hun å behandle ham mer. Etter mye om og men ombestemmer hun seg og de to kan gjenoppta sine samtaler. Psykiateren, Jennifer, sliter med alkoholmisbruk og sine egne depresjoner og må se en annen psykiater, for øvrig spilt av filmregissør Peter Bogdanovich.
Den geniale kombinasjonen av mafiavirksomhet og det moderne urbane livet fortsetter i sesong 2. Serien er fremdeles like saftig i språket, og ingenting spares på. Noe som øker troverdigheten til hele konsepter ytterligere. Som jeg nevnte i omtalen av sesong 1 så ser ikke Sopranos ut som en typisk tv-serie. Den er fotografert og spilt inn som en kinofilm, og siden det er kabel-tv kanalen HBO som har produsert den, så trenger de ikke sensurere verken pupper eller banning, noe som skiller den ut fra det vi vanligvis forbinder med tv-serier. Ingen unødvendige pauser som skyldes reklameavbrudd heller. Sopranos er en eneste lang kinofilm på 750 minutter per sesong.
Er det så noe som skiller sesong 1 fra sesong 2? Jeg synes forfatterne har vært flinkere til å fokusere på de mest interessante karakterene denne gangen. Jeg syns ikke den katolske presten som Carmela nesten rotet med var så forferdelig spennende å følge med på, og han er heller ikke med i sesong 2. Et klokt valg. Episodene forteller mer om alle, i stedet for at en episode kanskje bare forteller én historie. På denne måten går alle historiene litt tregere fremover, men likevel virker det som om det skjer mye mer i hver episode.
Karakterene utvikler seg mer i forhold til sesong 1, spesielt unge Christopher som sliter både med narkotikaproblem og karrieren som manusforfatter, for ikke å snakke om mordforsøket på ham. En god karakter som tilfører mer enn han gjorde i sesong 1.
Sesongen fenger mange ulike målgrupper, både kvinner og menn, unge og gamle. Alle får sitt i denne serien, noe som nok forklarer dens suksess. Den viser oss en gjeng med langt fra feilfrie mennesker som sliter seg gjennom de samme problemene som oss andre. Barneoppdragelse, pengeproblemer, utroskap og ikke minst: Hvordan takle sin mor. Det er kanskje litt ekstremt, det er nok ikke alle som har en mor som har forsøkt å drepe sitt barn, men nå er nå dette en mafiafamilie da. Vi må regne med at de sliter med litt andre ting enn oss andre.
Humoren er like underfundig som første sesongen. Både gjennom de frodige replikkene og de litt groteske situasjonene våre helter klarer å rote seg opp i. Humoren virker forløsende i noe som egentlig er veldig alvorlige saker, og hever serien opp i en helt egen genre.
Teknisk
Bilde og lyd er like tipp topp som første sesong.
Ekstramaterialet de har gjort plass til er et par kommentarspor fra seriens skapere. Og to dokumentarfilmer. Den første består av noen korte intervju, samt alt for mange klipp fra selve serien.
Den andre filmen består av kommentarer om seriens realisme i forhold til virkelighetens mafia, men også validiteten i scenene mellom psykiateren Jennifer og Tony. Denne filmen er latterlig kort og overfladisk. Her er det mye interessant stoff, men det blir ikke viet noen tid i det hele tatt. Hele innslaget virker som en trailer for en lengre dokumentarfilm.