Utgivelsen: 
Daredevil [Director's Cut] (2003)
Rettferdigheten er blind. Og kledd i latex.
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Elektra (2005)
Ordene ’director’s cut’ pleide å bety noe før i tiden. Filmer ble tatt ut av regissørers hender og klippet om, i enkelte tilfeller uten at de engang fikk vite om det før filmene var utgitt. Men enkelte regissører fikk opparbeidet seg nok omdømme til å kunne bruke navnet sitt til å relansere en film som var nærmere deres opprinnelige visjon, slik Spielberg gjorde med Nærkontakt av tredje grad og Ridley Scott gjorde med Blade Runner.
Dette pleide å være noe studioer gjorde for å blidgjøre store navn og for å skape litt blest rundt nyoppsetninger. I dag er det en av de kjipeste markedsføringstaktikkene som finnes. Det finnes knapt en eneste film med et relativt stort budsjett som ikke kommer i en forlenget director’s cut på DVD. Selvfølgelig finnes det unntak, men de fleste tilfeller av dette virker det hele som en avtale mellom regissør og selskap: ”Vi får kutte ned filmen så den får lavere aldersgrense og vi kan klemme inn flere filmer i kinoprogrammet, så får du din versjon på DVD når tiden er inne for at folk kan kjøpe den på nytt.” Jeg har absolutt ikke noe imot å se en lengre utgave av Danser med ulver og få et bedre inntrykk av hva skaperne ville fortelle, men må spørre seg om det er så viktig at verden får se regissørens visjon av King Arthur eller Charlie’s Angels 2. Tvert imot trenger verden kanskje mindre av at Cameron Diaz hopper fra helikoptre mens hun avfyrer raketter eller hva de nå har lagt til.
Så nå er altså den forlengede utgaven av Daredevil på DVD, slik det ble lovet allerede før filmen var ferdigklippet for kino. Var det nødvendig? Vel, det må du nesten gjøre opp din egen mening om.
Daredevil er historien om den blinde advokaten Matt Murdoch (Ben Affleck) som om natten ikler seg sin mørkerøde latexdrakt og bekjemper kriminalitet på en helt annen måte enn han gjør i rettsalen. Da han som barn ble utsatt for farlige kjemikalier mistet han synet, men de andre sansene hans ble til gjengjeld supersensitive. Han kan oppfatte nøyaktig hvor lydbølger kommer fra for å få en forståelse av geografien rundt seg, og har så følsomme fingerspisser at han kan lese vanlige bøker ved å kjenne på bokstavene.
En rettsak han behandler leder ham til Kingpin (Michael Clarke Duncan), en supergangster som har grep om strupen på hele New York og legger press på forretningsmannen Nikolas Natchios. Datteren til Natchios, Elektra (Jennifer Garner), er også en... vel, om Batman kan kalles superhelt kan vel hun også. Ikke ulikt Batman og Catwoman i Batman Returns omgås og flørter Murcdoch og Elektra privat, men på grunn av misforståelser og andre omstendigheter er de ikke helt på talefot i superpysjamas.
Kinoversjonen var ikke stort mer avansert enn som så. Dette var noe av kritikken som var rettet mot den, den var en hevnhistorie som fokuserte langt mer på Daredevil og hans affære med Elektra enn på Matt Murdoch og hans alternative kriminalitetsbekjempelse. Dette er hovedforskjellen mellom de to versjonene. I denne utgaven får du en halvtime ekstra hvor det kommer frem hvordan Murdoch bygger sin sak og sanker inn bevis gjennom en rettsak mot småkjeltringen Dante Jackson (Coolio, som ble fullstendig klippet ut av den forrige utgaven). Du får også mer av hans vennskap med kollegen Franklin Nelson (Jon Favreau) samt et par ekstra glimt inn i Matts fortid og tilværelse. Faktisk er mer enn 30 minutter spleiset inn, regissør Johnson har i omleggingen av historien klippet ut enkelte scener som ble filmet for å få kortversjonen til å henge sammen og fylt hullene med mer Coolio. Beklageligvis fjernet han ikke den hårreisende tåpelige lekeplasscenen mens han var i gang.
Er denne versjonen bedre enn den første? Ja, det er den. Den er mer en nyansert detektivhistorie enn en hevnfortelling, litt mer Poirot og litt mindre Charles Bronson. Den er også et hakk dystrere. Spørsmålet er om den er god nok til at det er noen grunn til å kjøpe den på nytt om du allerede har den tidligere DVD-utgivelsen. Kanskje, hvis du er en Daredevil-fanatiker. Den er strengt tatt lengre enn den trenger å være. Etter to timer og et kvarter med CGI-salto-Ben Affleck, en hel episode av Judging Amy klemt inn mellom actionscener og et lass med angstpop fra Evanescence og Nickelback, er det lett å føle seg ferdig med superhelter for en stund fremover.
Teknisk
Billedkvaliteten er stort sett den samme som i kortversjonen, hvilket ikke er noe problem. I en film som foregår så mye i mørke er det viktig at kontrasten er god og fargene dype og mettede, og Daredevil svikter ikke her. I en film om en blind mann med superhørsel er kanskje lydbildet viktigere enn det visuelle, og surroundkanalene utnyttes til fulle når det er nødvendig at vi hører det Murdoch hører.
Ekstramateriale er det ikke noe særlig av. Sett bort fra kommentarsporet er det bare ett eneste kakestykke å finne, minidokumentaren Giving the Devil His Due: The Making of Daredevil Director's Cut, hvor regissør Steven Johnson og produsent Avi Arad forteller hva som har blitt gjort med filmen siden sist og hvorfor det ble gjort. Det meste av det de sier her dekkes uansett i kommentarsporet de har lest inn. Dette sporet er greit nok, men det er begrenset hvor mange ganger man kan høre en mann si han er takknemlig før det blir nok. Men det som trengs å sies blir sagt, og når filmen er såpass lang er det like greit de bruker langringsplassen på lyd og bilde.