Utgivelsen: 
U.S. Marshals (1998)
Langtekkelig tøys
Svak oppfølger til The Fugitive, til tross for Tommy Lee Jones som US Marshal Sam Gerard og Wesley Snipes som sympatisk flyktning.
Fotogalleri
Mark Roberts blir arrestert etter en bilulykke, fordi de finner en pistol i bilen hans, en pistol knyttet til to drap i New York. Ved et rent tilfelle havner han på en fangetransport ledsaget av selveste Sam Gerard og etter en dramatisk flyulykke flykter han med den tøffe marshalen i hælene.
Det lå ikke så verst til rette for en underholdende film her. Idéen med å filmatisere TV-serien The Fugitive var rent gull, men man kunne ikke godt la stakkars doktor Kimble gjennomgå på nytt. Lykkeligvis førte filmen til ikke ufortjent popularitet for skuespilleren Tommy Lee Jones og hans rollefigur, så der hadde man et finfint utgangspunkt. Så parer man ham med Wesley Snipes, også en mann som vakte stor begeistring i de gode gamle nittiårene og spanderer et stort og godt budsjett med plass til gode effekter. Noen kom på at rogue agents er det tøffeste som finnes, så flyktningen kunne være en slik. En real motstander for Gerard. Dessuten var dette med manglende tiltro til diverse etterretningsfirmaer i høyeste grad i tidens ånd, sånn rett før århundreskiftet. Men så begynte det å rakne. Av grunner sikkert ingen vet, fikk debutanten John Pogue skrive manus, en hullete, tullete, barnslig og forutsigbar affære. Regissøren Stuart Baird hadde kommet noenlunde uskadd fra én - 1- forglemmelig film før, så hvorfor ikke.
Baird hadde rett og slett ikke talent nok til å lage noe vettig ut av den dumme historien, og helt ærlig vet jeg ikke om noen andre som kunne omskapt denne gjørmete grusen av et manus til noe attraktivt. Tommy Lee Jones er en fin fyr og lyser når han får god regi og noe å jobbe med, men han faller ofte som første offer når disse tingene ikke holder. Det er derfor han sugde så djevelsk i Batman Forever og strålte så intenst i No Country for Old Men. Wesley Snipes er en actionskuespiller, og kan heller ikke forventes å kunne transcendere dårlig materiale. Robert Downey Jr. er forresten også med, og jeg kan bare anta at dette var noe han gjorde i den perioden han virkelig slet med rusmisbruk. For han spiller ikke stort, han bare er der og fremfører en slags halvhjertet karikatur av en agent.
Filmen halter avgårde med sitt døve og kjedelige plot. Noen pent lagde actionscener gjør det nesten utholdelig, men så trekkes det hele ned igjen av tørr og tilgjort guttebokhumor. Lang er filmen også, over to timer til en historie som knapt skulle kunne fylt halve tiden.
Teknisk
Bildet viser tydelig at filmen er fra forrige årtusen og det har ikke fått noen egentlig oppussing heller. Harde kontraster, korn og forstyrrende farger. Lyden er ok, selv om den er mer i stereo enn surround. Pussig nok er her ekstrastoff, både en film om den mest spektakulere special effects-scenen og en film om The US Marshal Service. Den siste er i det minste artig for oss som liker Morgan Kane. Overraskende nok er her også et kommentarspor, litt tørt og knøvlete som om Baird er sjenert.