Blinkende Lykter (2000)
Å slakte eller ikke slakte...
Blinkende Lygter handler om fire kjeltringer som har vært venner siden barndommen. Lederen i gjengen, Torkild, har passert 40 år av alder, og har fått lyst til å finne seg noe annet å gjøre. Det er bare det at han ikke kan noe annet enn å bedrive ulovligheter, og er svært usikker på hva han ellers skulle finne på. En deal han har på gang går i vasken, og dette resulterer i at han blir skyldig en del penger. Mannen han står i gjeld til kalles for "Færingen", og er svært nådeløs når det gjelder pengeinnkreving. Torkild blir som forventet oppsøkt av Færingen, men har ingen penger å gi ham. Torkild trygler og ber, og er villig til å gjøre hva som helst, så lenge de en gang for alle kan bli skuls. Han får et oppdrag, og det er å stjele en koffert. Men han må ikke under noen omstendigheter se på koffertens innhold. Det første Torkild gjør etter å ha fått fingrene i kofferten, er å åpne den, og den er selvsagt smekkfull av knitrende pengesedler...
Kompisgjengen finner ut at de skal dra sørover et sted, hvor Færingen aldri vil finne dem, og Barcelona høres ut som en egnet destinasjon. Så langt kommer de imidlertid ikke. "Getaway"-bilen deres gir opp etter ikke så altfor mange mil, og gjengen må ta bena fatt. De søker ly for natten i et stort, eldgammelt hus. Neste dag kommer en fastboende mann ute på jakt forbi, og de får greie på at det tidligere har vært en restaurant der. Mannen innbiller seg at de fire har kjøpt gården for å starte opp en ny restaurant, og således blir de nødt til å late som nettopp det. For å gjøre skrønen mer troverdig, kjøper de inn det nødvendige, og begynner å pusse opp.
Det å vise litt av filmens slutt helt i begynnelsen, er ikke helt uvanlig. Men er det nå egentlig så lurt? Greit nok, viser man ikke slutten i begynnelsen vil man likevel skjønne relativt tidlig at de fire vil komme til å starte en restaurant i det gamle huset. Men slik filmen er nå, vil man kunne skjønne det etter bare noen få minutter, og da danner man seg umiddelbart et bilde av hvordan resten av filmen vil forløpe seg - et bilde som for de fleste neppe vil ligge så langt unna det faktiske. Spørs om ikke denne overraskelsen burde ha kommet senere i filmen.
Filmen inneholder mange elementer som det kan stilles spørsmål ved, men skuespillerne har jeg ingen betenkeligheter med å rose. Skuespillet er ordentlig og grundig gjennomført. Man blir fort kjent med de fire vidt forskjellige karakterene, og her er det også gjort en god jobb med manuset, slik at karakterene hele tiden beholder sin integritet. Hovedrolleinnehaverne er kanskje ikke så godt kjent for nordmenn flest, men de er alle godt profilerte skuespillere i Danmark.
Det er relativt bra standard over det tekniske ved utgivelsen. Scanbox kliner omsider til med 16:9-optimalisert bilde (formatet er 2,35:1.), og kvaliteten er meget god. Lyden finnes både i Dolby Digital 5.1 og 2.0, og begge lydsporene er av høy kvalitet. Inne i coveret gjemmer det seg to plater, den ene med filmen pluss litt til, og den andre med en hel del bonusmateriale.
Plate 1 inneholder altså selve filmen, samt animert sceneaksess, "Sneak Preview" og biografier av regissør og skuespillerne. DVD nummer 2 inneholder "Bag om Blinkende Lygter" (en 30 minutter lang dokumentar om filmen), 18 utelatte scener, "Blinkende Lygter på Tour" (en kortfilm om promo-turen til de medvirkende), teaser og trailere, utvalgte klipp fra soundtracket, produksjonsnoter, fotogalleri og et intervju med skuespiller Søren Pilmark (Torkild). Et lite minus er det jo at Scanbox kjører den danske utgivelsen også i Norge, men det gjør ikke allverden. Utgivelsen har i det minste norsk teksting.
Jeg skal være ærlig. Filmen burde rett og slett ha vært mer spekulativ og kommersiell. Jeg hadde ikke trodd at jeg noensinne ville komme til å skrive noe slikt, men grunnen er enkel og grei: Å blande så meningsløs og sjokkerende vold med komedie, funker bare ikke. I det ene øyeblikket lar man seg sjarmere av ironien og alle selvmotsigelsene som disse "hardbarkede" gutta kommer ut for, og i det neste øyeblikket ser man en ku bli avlivet, bare for forlystelsens skyld. Hvilket publikum filmen er beregnet på, er neimen ikke godt å si. Flere elementer burde ha vært snudd om til å være positive. Hvis amerikanerne faller for denne historien og bestemmer seg for å lage en "remake", vil nok filmen også bli mer publikumsvennlig. Ikke alltid like heldig, men da slipper man sannsynligvis den meningsløse brutaliteten som filmen absolutt burde vært foruten. Hadde det i det minste stått i rulleteksten noe sånt som at "Ingen dyr ble skadd under filmingen", men det gjør det ikke. Det er ingen tvil om at kua faktisk blir slaktet, og dette på en måte som ikke er passende for film i det hele tatt.
Jeg har blandede følelser etter å ha sett filmen. Jeg likte den på mange måter, men det var også mange ting som ga kraftig bismak. Det er utvilsomt en god ide som ligger bak historien, men det er gjort for mange feil i manuset, spesielt med tanke på hvordan det varierte innholdet kan bli tolket av publikum.