Utgivelsen: 
A Most Violent Year (2014)
Nok en fulltreffer fra Chandor
Eksepsjonelt spennende og velspilt drama, i en usedvanlig delikat og innbydende estetisk ramme. Dette er en av de senere års mest stilrene og gjennomførte krimdrama.
Fotogalleri
Regissøren av den mesterlige – men lite kjente – All is Lost, er tilbake med en ny film som viser hans store evner til å lage fengslende filmer. J. C. Chandor har med A Most Violent Year laget en mørk, dramatisk og spennende fortelling, lagt til New York på begynnelsen av 1980-tallet. 1981 var statistisk sett det mest voldelige året i byens historie, og vi følger den fremadstormende bedriftseieren Abel (Oscar Isaac) som er på nippet til å bli en dominerende aktør i fyringsoljebransjen. Problemet er at andre, uærlige, mafiatilknyttede aktører vil stoppe ham – og de skyr ikke å bruke drastiske tiltak. Dette er en mesterlig fortalt historie som viser konsekvensene av samfunn som sliter med voldsproblematikk. Som om ikke det var nok, er filmen fylt av godt drama, med fortreffelig dialog.
Stemningen er det aller første man legger merke til. Deretter er det følelsen av autentisitet som melder seg. Samlet sett skaper disse to følelsene en opplevelse av å bivåne noe som fremstår som virkelige hendelser – eller noe som meget godt kunne skjedd – i New York for litt over tretti år siden. Realismen og tidskoloritten er aldeles strålende utført. Mørket som preger filmens tematikk, reflekteres gjennom omgivelsene og karakterene. Skuespillerensemblet består av en rekke utøvere som er blant de beste i sitt yrke, og de er uten unntak svært troverdige og virkelighetstro i sine gestaltninger. Oscar Isaac gir en flott prestasjon som den ambisiøse businessmannen som møter nær uoverkommelige hindringer på sin vei mot det overordnede målet – å bli den største leverandøren av fyringsolje i New York. Jessica Chastain gir en kraftfull fremføring som kona til Isaac, og overbeviser med sin spennvidde i følelsesregisteret. Birollene er også godt besatt, og mest morsomt er det å se Jerry Adler som den hardkokte, ortodokse jøden Joseph. Ekstra morsomt fordi filmen foregår i nabolaget til karakterene fra The Sopranos, hvor Adler selv var med som den tøffe, halvkriminelle Hesh.
Dette er en film med mange styrker, men det aller sterkeste leddet er fortellingen. Først og fremst er kurven i dramaet fantastisk. Man tar seg tid til å etablere karakterer og premiss, før det sakte, men sikkert rulles ut utfordringer og problemer som de involverte må forholde seg til. Årsaken til at filmen blir så spennende, ligger mye i hovedkarakteren Abel. Han er en redelig mann som kjemper mot opponenter som er kriminelle. Når det settes press på ham, blir han nødt til å ta et nytt standpunkt: kan han oppnå drømmene uten å havne på feil side av loven? Med dette utgangspunktet er vår sympati trygt forankret i ham, og vi heier på ham hele veien. Dramaet blir aldri statisk, for de fleste karakterene gjennomgår stor utvikling, og man kan aldri helt vite hvor noen står i forhold til hverandre. Filmen blir derfor uforutsigbar og spennende til siste slutt. Det varieres mellom rolige og actionfylte scener, slik at repetisjon ikke blir et problem. I det hele tatt er filmen variert i tonen, og klarer å fengsle deg hele tiden.
Chandor viste med All is Lost at han klarer å skape stort drama ut av nærmest ingenting. Måten han styrte Robert Redford i den lille seilbåten på, var intet mindre enn imponerende. Stilen var nedstrippet – men på utrolig vis uhyre dramatisk – noe som også kan sies om A Most Violent Year. Det krever både ambisjoner og kunstneriske evner å skape engasjement og fascinasjon hos publikum når handlingen er så fortettet som i de disse to filmene. I sin nyeste film tar ikke Chandor i bruk de store omgivelsene heller, og handlingen foregår på et ganske lite, geografisk område. Man kan gjerne kalle stilen hans spartansk, men de elementene som er til stede er ypperlig inkorporert i historien og fiksjonsuniverset. Ingenting er overflødig, kun det nødvendige får plass. Der mange andre velger å overlesse med storslagne kulisser og kostymer, brukes det i denne filmen enkle, men effektive alternativer. Dette gir også bedre plass til å fortelle historien, som tross alt er det viktigste i denne sterke filmen.
Teknisk
Ofte er bildekvaliteten svært god, men noen steder henger det litt. Litt av forklaringen ligger nok i at mange scener er svært mørke, og dette er en utfordring for DVD-formatet. Lyden er litt hul, men som regel er den ikke et problem. Dessverre er det ikke noe bonusmateriale på utgivelsen.