Tillsammans (2000)
'Ni fattar inget, jävla borgarbrackor!'
Vi skal være utrolig glade for at syttitallet er godt og vel tilbakelagt og stort sett glemt. Det vil si; helt til Lukas Moodysson med filmen "Tilsammans" drar fram minner som ganske mange sikkert har jobbet aktivt med å undertrykke.
Vi befinner oss i 1975, den temmelig venstreradikale sosialismen blomstrer, og mange av de politisk bevisste tyve-tredveåringene bor i kollektiv. Et av disse heter "Tilsammans", og er ikke helt det klasseløse paradiset idealistene hadde forestilt seg. Vi stifter bekjentskap med beboerne når Elisabeth må flytte fra en litt voldelig ektemann og inn i kollektivet, der broren hennes, Göran, er en av ildsjelene. Miljøet er åpenbart litt slitt allerede når Elisabeth og hennes to barn - Eva og Stefan - ankommer, og bedre blir det ikke. Alle har sine egne ideer og kampsaker, og til tross for at et av idealene skal være solidaritet, viser det seg at eiendomsrett og egoisme lever i beste velgående. Mange prinsipper står for fall før rulletekstene.
Filmen er først og fremst karakterisert ved at vi møter en skrudd gjeng, og progresjonen i historien preges av dette - på godt og vondt. Underveis er det ikke så lett å se hvor historien vil ende, men det er ingen tvil om at lykken stiger omvendt proporsjonalt med utvanningen av politiske standpunkter. Det sier også en del om filmen at det på DVD-platen følger med et dusin utklipte scener som hverken legger til eller tar noe fra historien.
Man ser på "Tilsammans" med en slags skrekkblandet fryd. Vi kjenner igjen de sosialrealistiske skilderingene her med frysninger på ryggen - dette er den virkeligheten Wam & Vennerød kjempet for og banket gjennom i norsk film for endel år siden, mens Moodysson tar det hele med en god porsjon distansert ironi. Vi holder mange knapper på den siste versjonen. Regissøren har et utrolig godt øye for de klassiske stereotypiene vi forbinder med konflikten mellom de semi-ekstreme sosialistene og de småborgerlige omgivelsene. Det blir faktisk veldig morsomt, og det er stadig situasjoner der man nesten føler seg pinlig berørt på menneskehetens vegne - var folk virkelig så naive på syttitallet? (Og enda verre: dette er faktisk de folkene som nå har maktposisjoner i samfunnet! Får DU sove?)
Moodysson er også utrolig god på å skildre mennesker. Skuespillerne han har fått med seg har stort sett teater-karrierer bak seg, men under dyktig regi spiller de så naturtro at man bare må gi seg over. Det er aldri et øyeblikk der man tviler på karakterene. Dette er bånnsolid! Det blir urettferdig å trekke fram noen spesielle navn her.
Hvis vi skal si noe negativt, må vi nesten si at spenningskurven har litt hengekøyeform; det er en periode i den andre halvdelen av filmen der drivet mangler, og slik sett blir opplevelsen ikke like intens som regissørens forrige mesterverk, "Fucking Åmål". Noen stor svakhet er det imidlertid ikke.
DVD-platen fra Sandrew Metronome er ikke all verden å rope hurra for. Filmen kan ha vært skutt på 16mm eller video, i hvert fall virker det slik på bildekvaliteten. Bildet er kornete, har etterslep, og er tildels uskarpt og "skittent". Ikke noen stor katastrofe (ikke på nivå med de tidlige Scanbox-filmene, for de som kjenner disse). En morsom detalj er at coveret omtaler bildeformatet som "4:3 letterbox anamorphic" (sic!), et format som naturligvis ikke finnes... Bildet er faktisk i 4:3 letterbox, ca 1.85:1, format, og altså ikke 16:9-optimalisert (anamorft). Lyden er i streit Dolby Digital 2.0 med Dolby Surround, men det er stort sett bare dialog og litt Abba her, så bak-kanalene får fred. Bonusmaterialet omfatter de tidligere nevnte utklipte scenene (verdt å se, i og for seg), et par trailere, noen tekstsider om skuespillerne og produksjonen, og det var det.
Det er ikke mange hull i denne filmen, og vi koste oss skikkelig underveis. Vi har en tendens til å være sparsommelige med de gode karakterene, og en litt dårlig videokvalitet gjør at vi ha lyst til å trekke litt i karakteren. Men, siden vi er i det solidariske hjørnet i dag (he-he), deler vi ut noen av overskuddskarakterene våre og ender opp på en sekser.
Og forresten; ned med borgerskapet! :-)