RoboCop 3 (1993)
Lavt budsjett og dårlig skuespill er ingen bra kombinasjon
Som regel blir ikke oppfølgere like god som forgjengerne, og når det gjelder RoboCop-filmene, er det lett å se at det går gradvis nedover. "RoboCop" er etter min mening en stor sci-fi klassiker, "RoboCop 2" var vel heller ikke så ille, men ikke riktig like god som den første. Den tredje filmen er definitivt den dårligste, og dette skyldes i første rekke mye dårlig skuespill, pluss et par andre "tabber".
RoboCop er tilbake for tredje (og siste) gang, for å bekjempe kriminaliteten i Detroit. Allmektige OCP (Omni Consumer Products) har helt siden den første filmen hatt planer om å reise Delta City, en enorm, høyteknologisk bygningsmasse av leiligheter, i en gammel og forfallen bydel av Detroit. Problemet er bare å bli kvitt de som bor i området fra før. Innbyggerne har dannet sin egen motstandsbevegelse, i håp om at hjemmene skal forbli som de er. I tillegg er bydelen befengt med diverse kriminelle gjenger. Men OCP er villig til å gå langt for å få prosjektet gjennomført, og oppretter en spesialstyrke kalt Rehab, som skal sørge for rydde opp til rivingsarbeidene skal begynne. Men japanske Kanemitsu, som nå har aksjemajoritet i OCP, er ikke interessert i å kaste bort mer tid, og bestemmer seg for å ta saken i egne hender. De sender deres egen versjon av RoboCop til Detroit, nemlig en kybernetisk ninja, som angivelig skal ta rotta på både RoboCop og alle andre som måtte sette seg til motverge. RoboCop er politi, og skal følge de ordrer han får uten spørsmål, men det er fortsatt minner igjen i hans hode, og evner til å tenke selvstendig. RoboCop og resten av politistyrken slutter seg til opprørerne, mot OCP og Rehab, og resultatet blir en gatekrig uten like.
Det er enkelte elegante triks og klipp å se, men det meste kunne faktisk vært gjort bedre. Filmen inneholder en rekke tekniske svakheter, spesielt i de scenene hvor RoboCop flyr med jetpack-en. Og det er snakk om ganske synlige ting, som klart trekker ned. Vi skal imidlertid ikke være så raske med å legge skylden på regissøren. Budsjettet setter jo klare grenser for hvilke teknikker som lar seg benytte, og dette vil også være avgjørende for resultatet.
Skuespillet er også en av de tingene som svikter. Manuset må ta skylden for enkelte klønete og upassende replikker, men det er den middelmådige innsatsen fra rolleinnehaverne man først og fremst legger merke til. Det er rett og slett for liten innlevelse å se, og det er egentlig ikke mye som virker troverdig. Enkelte av skuespillerne kjenner vi igjen fra de to første filmene, blant andre Nancy Allen, som fortsatt spiller Anne Lewis.
Det står på det norske coveret at Peter Weller, som spilte RoboCop i de to første filmene, også her har hovedrollen. Det er imidlertid IKKE tilfelle. Peter Weller har fint lite med "RoboCop 3" å gjøre. Det er Robert John Burke ("Tombstone", "Cop Land") som denne gangen tar seg av rollen som RoboCop. En pinlig slurvfeil fra Egmont. Jeg har tidligere sett både skrivefeil og dårlig norsk på Egmonts covere, så en ekstra korrekturrunde, samt en grundigere sjekk av opplysningene, hadde nok vært på sin plass.
Bildekvaliteten er ikke den aller beste, men grei nok (enkelte scener er verre enn andre). Bildet er iallfall 16:9-optimalisert (fullskjerm), og dette hjelper jo på. Muligens har ikke originalen vært den aller beste; litt vanskelig å si i dette tilfellet. Det er fem forskjellige lydspor på platen: Engelsk, fransk, tysk, italiensk og spansk. Alle disse er i Dolby Digital 2.0 Surround. Også lyden kunne ha vært bedre, frekvensområdet virker noe innsnevret, men jeg har hørt mye verre. Av bonusmateriale finnes kun traileren.
Niks, "RoboCop 3" var nok ikke det helt store. Den første og andre filmen er imidlertid verdt å eie, så kjøp av den tredje kan jo forsvares med at samlingen må kompletteres - men ikke så mye annet. Filmen har noe nyskapende i seg, men langt fra nok til å kompensere for svakhetene.