Utgivelsen: 
Stammen (2014)
De hensynsløse
Stammen er en stille triumf, og er et sterkt bevis for hvordan visjonære kunstnere kan tilføre det velbrukte filmmediet nye impulser.
Fotogalleri
En ung mann ankommer en internatskole for døve ungdommer, hvor han raskt blir tvunget inn i en kriminell gjeng. Det viser seg nemlig at flere av elevene tjener til livets opphold ved å utføre til dels grov kriminalitet. Ungdommene lever også uten mål og mening i livet, og hengir seg til vold, sex og rus for å fylle hverdagen med noe. Stammen er en skarp, samfunnskritisk film som gir sterke portretter av enkeltskjebner, moral og tingenes tilstand i et Ukraina som har store utfordringer. Uten tvil en av de mest originale og sterkeste europeiske drama i de senere år.
Det er uunngåelig å kommentere den særegne fortellerteknikken regissør og manusforfatter Miroslav Slaboshpitsky bruker i denne filmen. Dialog finnes ikke, og mange av scenene er tablåer som filmes i lange tagninger. Fraværet av lyd er uvant, og det stiller enorme krav til den som forteller historien. Heldigvis mestrer regissøren dette på utmerket vis, og selv om ingen av karakterene ytrer et eneste ord, er det de færreste filmer forunt å formidle så mye som det Stammen gjør. Det er fascinerende hvor mye som sies via kroppsspråk, og hvor viktig dette er i kommunikasjonen mellom mennesker.
At alle karakterene er døve, kunne bydd på utfordringer, men gir heller nye muligheter. Skuespillerne må berømmes, for de er usannsynlig troverdige. Filmen bærer preg av å formidle en form for sosialrealisme, selv om det brukes en del sterke, dramatiske virkemidler. Det er en grell side av det ukrainske samfunnet vi får se, og det er mye som sjokkerer. Aller mest sjokkerende er det å se hvordan ungdomsgenerasjonen føres ut i et liv uten mening, slik at de havner på skråplanet allerede før voksenlivet starter. Her er det ikke tvang som gjør at jentene prostituerer seg, eller at guttene stjeler – det er kjedsomhet og håpløshet som driver dem. Utrykket «Lediggang er roten til alt ondt» kunne ikke blitt billedliggjort bedre.
Stammen er autentisk, og de stygge kulissene og innspillingsstedene gjenspeiler tematikken. Selv om omgivelsene i seg selv er deprimerende og livløse, er de svært uttrykksfulle. Det er på grensen til ubehagelig å bli konfrontert med det mørket som finnes på den vestlige halvkule. Likevel finnes det et håp i alt mørket. Samtidig som de unge lever i en kald institusjon, og lever et liv med mye negative opplevelser, finnes kjærligheten. Den blir kontrastfylt, men også svært vakker. Likevel drukner det vakre i all styggedommen som har fått rotfeste i samfunnet.
Dette er en film som krever mye av den som ser på. Man inviteres ikke inn, og kamera kommer sjeldent nært på karakterene. Nesten ingen av utsnittene er nærbilder, men heller observerende på trygg avstand, som om kameraet er redd for å havne i kryssilden for det som skjer foran det. Stilen kan minne om dokumentarens, og er som en observerende flue på veggen. Handlingen pakkes heller ikke inn, og er til tider svært eksplisitt. Her får vi servert alt fra voldtekt, abort og tortur. Men Stammen er en viktig og sterk film som har store visjoner. Visjonene klarer regissør Slaboshpitsky å formidle på en utmerket måte, og nettopp det gjør at filmen er så god som den er. Stammen er en mesterlig og stille triumf fra en svært spennende auteur.
Teknisk
Bra bilde, men med den sedvanlig DVD-heng. Det er nesten ikke lyd i filmen, selv ikke noe musikk. Den lille lyden som er, er vanskelig å bedømme, men fremstår som helt grei. Bonusmaterialet består av trailere og bildegalleri.