Utgivelsen: 
Star Wars: The Clone Wars [Two-Disc Special Edition] (2008)
Endeløse dueller! Slagscener som aldri slutter!
Tafatt humor, latterlig intrige og karakterer som bare en sann elsker av Playmobil-figurer kan forholde seg til.
Husker du alt du ikke likte med Episode 1? Den nesten uforståelige handlingen, de trettende og kjedelige slagene med alle CGI-robotene, karakterskuespillerere som spilte skikkelser blottet for personlighet? For ikke å snakke om humoren og dialogen, som hentet rett ut av en halv-militaristisk guttebok fra det tidlige sekstitall. Her er alt dette rendyrket, og som en bonus har de ikke bare fjernet levende skuespillere og gjort dette til en ren CGI-film. For sikkerhets skyld har de også sett til at ingen av karakterene har det aller minste liv i ansiktstrekkene, det er stive masker som fremfører formelle og merkelige replikker. De nevnte replikkene er ofte unødvendig dunkle og lite forklarende, siden det denne gangen dreier seg om en komisk enkel intrige.
Filmen foregår mellom Episode 2 og Episode 3, Anakin er utlært og fortsatt good guy, guttene i hvite rustninger er fortsatt snille og en ung ny padawan blir introdusert, en ung pike med en slags egyptisk hodepryd. Separatistene har kidnappet sønnen til Jabba the Hut (noe som fikk meg til å tenke på unnfangelsen i noen motbydelige minutter), men på snedig vis har de tenkt å la Jedi-ridderne få skylden. Hvordan de skulle oppnå dette er litt uklart. I det hele tatt er det mye av filmen som er uklart, siden denne enkle intrigen selvsagt må fremstå som en komplisert og ondsinnet mesterplan. Det er ikke lett, og det lykkes da ikke heller.
Så ruller det frem, med slagscener, luftkampscener og dueller som virker som de aldri tar slutt… i flere tilfeller vet vi godt at ingen kommer til å dø, siden duellantene begge skal videre til Episode 2. Androidearmeer sprenges i lufta og kappes ned i store mengder, og disse androidene er like uforståelig upraktiske og sårbare som før.
CGI-animasjonen i seg selv er naturligvis feilfri og teknisk imponerende. Likevel har jeg knapt noensinne sett noe så kompetent og støyende være så hjerteskjærende uengasjerende og uinteressant.
Filmen er ikke så blodig at det gjør noe, siden det mest er maskiner som faller. Den leveres da også med alternativt lydspor på norsk, selv om jeg tviler på at barn som er så små at de ikke kan lese tekstene vil finne dette særlig interessant. For den del tror jeg større barn også vil finne dette lite givende. Hvorfor kunne vi heller ikke fått en animasjonsfilm med de "ordentlige" heltene, Luke, Han og Leia?
Teknisk
Digital animasjon ser vanligvis briljant ut på DVD, og dette er ikke noe unntak. Lyden skal også fremheves; her suser og smeller og bråker det så man riktig får kjørt surroundanlegget.
Denne utgivelsen inneholder mer ekstrastoff enn noe menneske kan ha bruk for; kommentarspor, making of, intervjuer, reklamespots fra nettet… Det er alltid slitsomt å se skaperne av et makkverk sitte og være ivrige. Jeg synes nesten synd på dem, jeg, men de tjener vel nok på alle leketøyene som kan lures på uskyldige barn som først har måttet lide seg gjennom dette.