Utgivelsen: 
Fire nyanser av brunt (2004)
'Har Killinggänget blitt alvorlige? Vel, i litt over 3 timer er de det i alle fall.'
Sveriges svar på Monty Python tar ett skritt til siden fra deres vante crazykomikk og serverer et knippe alvorlige historier. Men gapskrattet er allikevel aldri langt unna. Tittelen skulle man kanskje tro var myntet på rasisme. Uttrykket lysebrune meninger forbindes ofte med høyreorienterte holdninger som grenser mot rasisme. Fire nyanser av brunt handler ikke eksplisitt om intoleranse mot fremmedkulturelle, men om toleranse og intoleranse på et brett samfunnsmessig plan. Det svenske samfunnet, og flagget, er tegnet i fire nyanser av brunt. Killinggänget vil med filmen speile det brune i samfunnet og alt det innebærer. En nyanse er kanskje det brune/beige mennesket som aldri stikker seg frem, og som på grunn av dette aldri blir respektert eller tolerert for den han/hun er. Nyansene skildrer ulike former for intoleranse vi møter i samfunnet. Intoleranse overfor eksentrikere som stikker seg ut, overfor folk med fysiske og psykiske handikapp, samt overfor personer uten intimgrenser. Problemer knyttet til egen identitet, om toleranse for valgt livsstil, og om det å takle problemer i hverdagen, samt i krisetider, er temaer som blir tatt opp i filmen.
Vi får fire separate handlingsforløp fra fire forskjellige geografiske, og sosiale miljøer i Sverige. Fra nord til syd, fra overklassen til middelklassen, og fra høy til lavkultur. Alle har de sine små og store problemer å hanskes med, samt toleranse og intoleranse å forholde seg til. Vi møter en rekke karakterer som utfordrer oss som tilskuere. Noen av dem er ubehagelige personer som vi kanskje vil støte fra oss i starten av filmen men som vi blir nødt til å forholde oss til, og kanskje skifte mening om når filmen er slutt. Dette fører til at vi som tilskuere må føle litt på dette med toleranse og intoleranse. Er vi så tolerante som vi liker å tro? Er vi gode mennesker, og hvor går grensen for hva man skal tolerere? Hva er viktig i livet, detaljene eller helheten?
Fire nyanser av brunt er en flott film og et vellykket eksperiment. Skuespillerne er gode og karakterene troverdige. Filmen får ikke toppkarakter fordi en av delhistoriene føles mindre vesentlig i forhold til de resterende historiene. I forhold til traumene som utspilles i de øvrige, føles denne litt triviell, selv om problemene nok er reelle for de karakterene det gjelder. Som enkeltstående historie ville denne stått sterkere etter min mening.
Fire nyanser av brunt ligger langt unna Killinggängets tidligere filmer som den geniale Torsk på Tallin og tv-serier som Nile City og Percys tårar. Selv om Torsk på Tallin tok opp alvorlige temaer som ensomhet og den tvilsomme forretningsvirksomheten med ungkarsturer til Øst-Europa, er fire nyanser av brunt langt alvorligere, samt roligere i formen. Som tilskuer humrer man allikevel litt her og der mest på grunn av de litt klamme situasjonene karakterene kommer opp i, men også fordi man kjenner igjen skuespillerne, og er vant til at de er morsomme. Så plutselig uten forvarsel kommer scener som er så absurde og/eller perverse at man gapskratter høyt. Så roer det hele seg igjen. Mange vil nok synes filmen er langdryg med sine 3 timer og 12 minutter, men gi den en sjanse det er både filmen og du verd!
Teknisk
Svensk Filmindustri har valgt å legge filmen over to discer og fire lag, noe som fører til veldig bra bilde. Denne krystallklare transferen med god fargegjengivelse yter rettferdighet til fotograf Leif Benjours vakre bilder. Lyden er kodet i dolby digital 5.0 som gir en god gjengivelse på så vel dialog som effekter. Subkanalen er trolig sløyfet på grunn av at filmen ikke inneholder noen scener som trenger ekstra bass. Min DVD er en utgave for leiemarkedet, men den inneholder nøyaktig det samme ekstramaterialet som den svenske kjøpefilmutgaven. Den svenske utgaven har imidlertid et penere cover samt et lite hefte.
Ekstra disc 1
Bakomfilm 24 min. Herlig liten film hvor manusforfatter Martin Luuk tar for seg de små, men viktige rollene i filmprosjektet. En håndlaget tregubbe, som skal forestille en svensk politiker, har en sentral rolle i en av delhistoriene i Fire nyanser av brunt. I Bakomfilmen får vi blant annet være med hjem til søskenparet som lager disse treskulpturene i sin egen lille ”snickarbod”. Vi får dessuten se hvordan skredderteamet gikk fram for å lage et par jeans til en sprett levende hest, og vi får et fyldig intervju med en av statistene i filmen. Han prater ikke om filmen, men om at han sannsynligvis er den eneste som har reist med alle busslinjer innad, samt til og fra Stockholm. Prosjektet har tatt 3 år og statisten innrømmer at det hele er galskap. Martin Luuk har laget en bakomfilm som er sjarmerende og veldig morsom, selv om den ikke akkurat gir noe grundig innblikk i produksjonsprosessen.
Femten slettede scener på til sammen cirka 13 minutter. Noen få av de slettede scenene er hysterisk artige innslag som er som egne små sketsjer, mens resten kun er forlengelser av scener. Kommentarsporet av regissør, manusforfatter og noen av skuespillerne starter veldig bra med fraser som; ”Det här er bajsvatten från en rengjöringsanlegning i Staffanstorp”. Utover i kommentarsporet får vi god innblikk i prosessen, samt masse underholdende fjasprat.
Ekstra disc 2
Kostymeprøver for karakterene ”Ray”, ”kjell Levren”, og ”Christer”
Regissør Tomas Alfredson på sett. Et lite intervju.
Munchs farger: Senograf forteller hvordan et av settene inneholder alle fargene som forekommer i Edward Munchs maleri syk pike.
Et dyptpløyende og personlig intervju med Ulf Brunnberg som spiller ”Olle” i filmen.
I den lille snutten som heter ”Brun” håpet jeg å få en forklaring på filmens tittel, men isteden får vi se en av statistene, en eldre finere frue, prate om brune klær, samt at hun er litt mannekeng for oss i garderoben. Sjarmerende, men også litt skremmende.