South Park #7 (1997)
Jeg klarte ikke å holde meg
Som undertegnede innrømmet for en tid tilbake under anmeldelsen av South Park 8, var det ikke meningen at jeg skulle ha mer enn spillefilmen om dette backwood-fenomenet i hyllen. Men faktisk har jeg blitt bitt av basillen, og etter ha kjøpt nummer 7 også (jeg er en skikkelig gnier; denne platen hadde også 5 episoder - 25% ekstra for samme pris!) tror jeg resten av serien med Eric, Stan, Kyle og Kenny sakte men sikkert kommer til å havne i samlingen, gitt.
Jeg kommer ikke til presentere South Park-fenomenet videre i denne teksten, da jeg regner med at de som leser dette allerede er fans eller i hvert fall kjenner til hva serien går ut på. Hvis ikke, les vår anmeldelse av "South Park: Bigger , Longer & Uncut".
Vel, til dagens tekst. Igjen har vi en samleplater med fem episoder, denne gang fra serie to.
I "Chef Aid" blir kokken Chef saksøkt for 20 millioner dollar av et svært plateselskap etter at han forteller dem at HAN skrev den låta som Alanis Morisette nå har en hit med - "Stinky Britches". Smågutta finner ut at Chef kjenner masse store stjerner, og reiser rundt til dem for å samle inn penger, mens Chef selv prostituerer seg i South Park. Men det er først når de store stjernene kommer til South Park og spiller på Chef Aid at saken tar en ny vending. En solid episode, ikke minst på grunn av det utrolige "Chewbacca-forsvaret"(!!) av advokaten som fikk O.J til å slippe fri! En juridisk perle. :-) Dessuten møter vi folk som Elton John, Meatloaf, Primus, Weed og Rancid. Stilig.
"Spooky Fish" er en Halloween-historie der Stan får en gullfisk av sin tante Flo. Det viser seg at fisken er mannevond, og i løpet av en natt dreper den to personer! Dessuten dukker Cartmans snille dobbeltgjenger opp! Det må være et eller annet meget skummelt på gang i South Park! Denne episoden sitter virkelig som et skudd, og har masser av klassiske regigrep som man vrir seg i stolen av. Skjermen prydes for eksempel av fire Streisand-ansikter i hvert hjørne og med teksten "Spooky Vision" langs begge sider, og når Cartman i både god og ond skikkelise opptrer på skjermen samtidig, har de lagt inn en "splitt" i bildet slik man ser i gamle dobbeltgjengerfilmer der EN skuespiller måtte fylle to roller - utrolig genialt!! Og karakteren tante Flo... nok et genialt trekk! Til og med åpningstrudelutten er gjort om til en mer spooky variant - dette er en totalklassiker, og den beste episoden på platen!
"Merry Christmas Charlie Manson" handler om julefeiringen hos Cartman-familien. Der dukker onkel Howard plutselig opp etter å ha brutt ut av fengsel, og han har med seg en kompis fra cellen: Charlie Manson. Dermed blir det både biljakt, gisseldrama - og faktisk en ganske søt liten julehistorie også, lett inspirert av "It's a Wonderful Life". En episode mer på det jevne sammenlignet med de to forrige.
Det tar seg litt opp igjen i "Gnomes" der de fire gutta med hjelp fra Tweek må skrive en oppgave om et aktuelt tema for å redde Mr. Garrison fra å miste jobben. Faren til Tweek redder oppgaven for dem, men plutselig havner gutta midt i en politisk kamp mellom små selskaper og store konsern! Tweek selv er mer opptatt av de små nissene som lister seg inn på rommet hans hver natt og stjeler alle underbuksene hans! Nok en fortelling som KUN kan komme fra South Park, og spesielt sekvensen med gnomene er ubetalelig. Tweek er også en uhyre merkelig figur, som vi ikke ser nok av i serien, dessverre.
Til slutt får "Crocodile Hunter" Steve Irwin sitt pass påskrevet i "Prehistoric Ice Man". Akkurat som sin store helt vil gutta ut i skogen og finne en krokodille de kan stikke tommelen opp i hekken på(!), og ender med å snuble over en nedfrosset person. Når den "forhistoriske" mannen tines opp, livner han også til igjen, og det viser seg at han kommer fra en tid da Ace of Base toppet hitlistene! :-) Markedskreftene vil selvsagt tyne fenomenet for penger, mens militæret har sine egne planer for den "forhistoriske" mannen. En knallepisode, med herlige spark til både krokodillejegeren, kvasi-vitenskap, militæret og sensasjonshungrige kapitalister.
Nok en gang har vi en helt ribbet DVD-plate med lyd i Dolby Digital 2.0 og bilde i 4:3 fullskjermformat. Akkurat som på plate nummer 8 er bildet preget av etterslep i den forstand at sterke primærfarger henger igjen i bildet ved raske overganger. Bonusmateriale er mangelvare.
Akkurat som sist (plate 8) ble det mange høylytte reaksjoner underveis i løpet av alle de fem episodene, men jeg må innrømme at jeg så dem over et par dager. Mer enn to South Park-episoder av gangen blir fort overdose. Dessuten er det vanedannende - jeg er i hvert fall hekta.