Utgivelsen: 
Miss Zombie (2013)
Zombiefilm med overraskende vri
Annerledes og interessant variant av den stadig mer forslitte zombiegenren - her er det ikke zombiene som er monstrene.
I et fiktivt, japansk samfunn har det blitt mulig å skaffe seg zombier som hushjelp. En liten familie skal hjelpe en venn med å ta vare på en zombie, og setter henne i arbeid til eieren kommer for å plukke henne opp. Zombiene er en stor salgsvare på det svarte markedet, menneskeheten fornekter seg ikke, og er opportunister som vanlig. De levende døde er i filmen kategorisert i ulike stadier, og den nevnte familiens eksemplar er på det mildeste stadiet. I motsetning til mange andre filmer i genren, er ikke alle zombiene konstant blodtørstige – de pasifiseres ved å gi dem en grønnsaksdiett. Den unge zombiejenta anses som et problem av familien, men ganske snart viser det seg at det er mennesket selv som er problemet. Filmen stiller spørsmål om mennesket på et eksistensielt nivå, og viser negative sider av vår natur.
Miss Zombie er en stilsikker film som nesten utelukkende er filmet i delikat svart-hvitt. Stilen er minimalistisk, og avhenger ikke av å være rikt dekorert eller grafisk utfordrende. Man kan godt omtale filmen som minimalistisk, både i form av at den utspiller seg på et lite område, samt at den er spartansk utsmykket. Dette åpner for å sette et sterkere fokus på de sentrale elementene, som i hovedsak er tematikken. Ganske raskt merker man at filmen har en sterk, seksuell undertone, som blir et bærende element i argumentasjonen. På overflaten er kanskje zombier monstre, men er egentlig mennesket bedre? Zombier er kjent for å være tankeløse vesener som følger et primitivt instinkt, men sånn er det svært ofte med mennesket også. Slik filmen fremstiller det, gjør mange verre ting i menneskelig form, enn i skikkelsen av fabelmonsteret zombien. Her finnes altså en sterk, samfunnskritisk brodd bak en ganske enkel, men dramatisk historie.
Regissør Sabu tar seg god tid når han skal fortelle oss budskapet sitt. Gjennomgående får vi servert mange lange tagninger, og tempoet er gjennomgående lavt. Dette gir et poetisk tilsnitt, og det dveles med mange, små hendelser. Vi får derfor en større innsikt i de små, men viktige elementene som utgjør filmen. Dialogen er skåret ned til beinet, og sammen med bildene, er det kroppsspråk som er den største formidleren av betydning. Der de fleste zombiefilmer setter sin lit til å sjokkere seere med effekter og groteske hendelser, sjokkerer Miss Zombie på et helt annet nivå. Det er ikke ofte at man sympatiserer med «monsteret», men det gjør man i denne filmen.
Ofte er det interessant med postmoderne filmer som dette. Sjelden passer et begrep som postmoderne bedre, for den moderne zombiefilmen har etter hvert kjørt seg fast i en myr av forutsigbarhet. Noen forsøk på å vri på genren har forekommet, men da gjerne i komedier som Zombieland og Warm Bodies. Greie filmer, men ikke et reelt «oppgjør» med genren. Miss Zombie har også flere humorelementer, men som resten av filmen er disse av det mørke slaget. Det er morsomt å se hvordan forventninger til gitte genre kan brukes som et virkemiddel til å fortelle noe helt annet. Og det er nettopp det som skjer. Miss Zombie handler egentlig ikke om zombier, de fungerer som en metafor for noe annet – et ansikt for de mange ofrene til menneskets utnyttende natur. Filmen er utfordrende, og krever en del av tilskueren. Har du tålmodighet, er dette en interessant film som har mye å si om samfunnet og vår eksistens.
Teknisk
God bildekvalitet, men noe heng flere steder. Den lille lyden som er, holder god kvalitet. Bonusmaterialet består av trailere og bildegalleri.