Utgivelsen:
THX 1138 [Director's Cut] (1971)
George Lucas: ung og aspirerende filmmaker
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
The Island (2005)
Fotogalleri
Det går ikke an å høre navnet George Lucas uten umiddelbart å tenke 'Star Wars'. Hvilket er fullstendig forståelig, ettersom hans andre filmer har fått relativt lite oppmerksomhet og Star Wars har fått all oppmerksomheten i verden. Men her den altså, debutfilmen THX 1138.
THX begynte som en kvarterlang studentfilm ved navn Electronic Labyrinth THX 1138 4EB. Da Lucas ble et medlem av American Zoetrope, en uavhengig filmgruppe startet av Francis Ford Coppola og med medlemmer som Martin Scorsese og Walter Murch, fikk han anledning til å utbygge konseptet til spillefilmlengde, og skrev sammen med Murch et manus. Resulatet er... annerledes. Dette er en renspikket kunstfilm med produksjonene til franske nybølgeregissører som forbilde, og er noe helt for seg selv.
Å gå inn på handlingen vil ikke bare trekke fortellerstilen ned på jorden og gi et feilaktig inntrykk, det er også noe unødvendig med tanke på at dette fremfor alt er en visuelt drevet film. Men i korte trekk kan man si at TXH 1138 (Robert Duvall) er en arbeider i et fremtidssamfunn der alle går rundt i konstant neddopet tilstand og utfører pliktene sine uten protest. Seksuelle drifter, ambisjoner, aggresjon og alle andre følelser er lagt lokk på, og samfunnet går derfor knirkefritt. Men når THXs medboer LUH 3417 (Maggie McOmie) slutter å ta medikasjonen sin og får ham til å gjøre det samme, endrer alt seg. Plutselig vekkes undertrykte drifter, og han får et behov for å komme seg vekk fra å kun være et ledd i en produksjonsprosess og konstant være overvåket.
Som sagt er dette en visuelt drevet film. Så godt som alle omgivelser er kritthvite, med noen skallede hoder som stikker seg ut her og der og gir litt farge. Dette kan høres forferdelig kjedelig ut, men billedkomposisjonen er alltid spennende og ukonvensjonell. En annen faktor som hjelper å holde spenningen oppe er at filmen ikke på noe tidspunkt forsøker å forklare seg selv, men behandler publikum som om de var fra filmens tid (fremtiden, ikke 1970), og selv om mye blir vanskelig å forstå på grunn av dette, gjør det deg til en langt mer aktiv tilskuer enn hva filmer flest krever.
Skuespillerne hjelper også til i deres nær umulige roller. Jo mindre dialog og sceneanvisninger det er i et manus, jo mer vekt legges på skuespillernes skuldre, og skjelden har en film vært mer spartansk enn THX på dette området. Duvall greier seg beundringsverdig godt der han neddopet svimer rundt (eller later som han neddopet svimer rundt for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet), og Donald Pleasence, selveste Ernst Stavro Blofeld fra James Bond, er fantastisk som den skrudde og opportunistiske SEN 5241. Maggie McOmie har verken før eller etter THX spilt i noen annen film, hvilket er overraskende når man ser hva hun fikk ut av den ekstremt minimale rollen hun hadde her.
En zombie er aldri bare en zombie. Vel, i enkelte filmer av Corman er de bare zombier. Men i de aller fleste andre tilfeller er de til for å påpeke et samfunnsproblem, i likhet med andre monstre. Sci-fi og grøss er til for å hjelpe oss med å konfrontere og behandle ting som bekymrer oss uten at vi får dem rett i fleisen (eller for å konfrontere en regjering uten å si noe rett ut), så fremtiden du ser på film er så godt som alltid en overdrevet nåtid. THX er på mange måter et resultat av et post-Vietnamt USA preget av konsumerisme, antikommunistpropaganda og synkende tillit til maktinnehaverne. Landet var på god vei mot å bli en totalitær stat hvor regjeringen oppfordret befolkningen til å tyste på naboer om de hadde mistanke om sympati for kommunismen, og kultureliten slo selvfølgelig tilbake med deres sterkeste virkemiddel: metafor.
Så selv om THX sin verden kan virke absurd og fjern, er den godt rotfestet i tiden den ble laget. Konsumerismen har økt til et latterlig nivå hvor ting kjøpes bare for å kjøpes og rettsaker er stygge affærer hvor svar skal presses frem samme hva. I en forhørsscene dukker sågar frasen ”Are you now or have you ever been” opp, et stardardspørsmål fra McCarthytiden som ble stilt alle som var mistenkt for kommunistisk virksomhet. (Resten av spørsmålet lød ”a member of the Communist party?”) Dette kan være nyttig å ha i minne når man ser filmen for å få mer ut av den.
Men det du sikkert lurer aller mest på er hvorvidt George har vært fremme med skrutrekkeren igjen. Ja, det har han. Enkelte CGI-elementer har blitt plantet inn, men se ikke for deg noen myldrende landsbyer med skrudde vesener eller noe som skaper like mye kontrovers som Greedo-hendelsen i Star Wars. Det eneste som har blitt lagt til er små snutter med maskineri i arbeid, et par bilder med nye bakgrunner, noen små actionsnutter mot slutten, og noen muterte dverger har blitt erstattet med enten rotter som har mutert til å se ut som apekatter eller apekatter som har mutert til å se ut som rotter.
Lucas’ tendens til å måtte fikse på ting (det er vanskelig å forestille seg at et eneste bilde henger skjevt på ranchen hans) har blitt diskutert ut og inn de siste årene, og det er liten vits i å gå gjennom alle for- og imot-argumentene en gang til. Det som kan være interessant å vite er at en del av de nye effektene stikker seg ut som en Hare Krishna-munk i et bedehus. Dette er 1998-CGI, og om du reagerte på elementene i spesialutgivelsene av Star Wars, vil du reagere på disse. Men igjen må det påpekes at det er langt færre endringer gjort her enn i Lucas’ andre retusjeringsprosjekter.
Å gi en riktig og rettferdig karakter til en kunstfilm er alltid vanskelig. En filmteoretiker sa meg en gang at det kun burde finnes to karakterer: anbefalt eller ikke anbefalt, så får anmeldelsen forklare valget. Jeg vil absolutt anbefale denne filmen. THX er ikke noe du inviterer venner over for å se (med mindre du kjenner en hel filmklubb), men er du det minste interessert i atradisjonell fortellerkunst eller filmhistorie, bør du ikke la den forbli uavkrysset på listen din. Så får du ta sekseren over med en klype salt.
Teknisk
Det er vel ingen overraskelse at THX ser uforskammet bra ut for å være fra 1970. Hadde en mindre kjent regissør uten verdens største effektstudio i bakgården stått bak prosjektet, er det nesten skummelt å tenke på hvor elendig filmen ville sett ut i dag. Korn og riper er ille nok i filmer flest, men de Colgatehvite omgivelsene i THX ville sett ut som et dalamtinerløp på Nordpolen om bildet ikke hadde blitt rekonstruert til den graden det har blitt.
Lyden har blitt mikset opp til 5.1 surround, og for det meste er det ikke noe og utsette på kvaliteten. Filmen er 35 år gammel, så man kan ikke forvente at det opprinnelige monosporet skal kunne konkurrere med hva som blir produsert i dag samme hvor mye det spres over flere kanaler og renses opp.
Ekstramaterialet er ei skikkelig solid pakke. Kronjuvlen for enhver som er interessert i filmhistorie er en nyinnspilt dokumentar ved navn A Legacy of Filmmakers: The Early Years of American Zoetrope. Her er intervjuer med Coppola, Spielberg, Scorsese, Duvall, Lucas selv og mange flere, og en drøss med gamle smalfilmopptak tatt med og av unge aspirerende filmstudenter som i dag er blant de største og høyest aktede filmskaperne vi har.
Artifact From the Future: The Making of THX 1138 er den andre nye dokumentaren i dette settet, og selv om den ikke er på høyde med den førnevnte er den absolutt verdt å se. Spesielt interessant er det å høre medskribent/lyddesigner Walter Murch teorisere over filmen og hans filosofier om film som form og fortelling.
Dette er også det mest interessante apektet av kommetarsporet Murch gjør sammen med Lucas. Eller heller, sporet Murch spilte inn som senere ble klippet sammen med et separat spor av Lucas. Det er litt skuffende at de ikke kunne komme sammen for å diskutere filmen, og resultatet blir noe kaldt på grunn av dette. Men det er et godt spor, og Lucas deler gjerne sine tanker bak de mer ugjennomtrengelige delene av filmen. Det er bare synd han ikke foklarer grunnen til at han så det nødvendig å legge til nye effekter, eller nøyaktig hva disse ’wookieene’ som blir nevnt over en politiradio er for noe.
Om du vil se filmen med bare musikk og lydeffekter, kan du også det. Og har du fremdeles ikke fått nok info om Murch’s lydarbeid, kan du velge å se filmen med intervjusegmenter spleiset inn der det passer.
Ikke overraskende er også den originale kortfilmen Electronic Labyrinth THX 1138 4EB inkludert. Den er på alle måter en studentfilm, og det er litt artig å tenke på at dette er hva som først satte Lucas på stien som førte til tidenes største filmtrilogi.
Avlsutningsvis kan du ta en titt på minidokumentaren Bald, en bak kulissene-sak laget i 1970. Har du lyst til å se jenter bli glattbarbert på hodet, er dette absolutt noe for deg. Igjen er det interessant å se gamle opptak fra kommende legender, men mye av dette har blitt inkorporert i de andre dokumentarene. Med seks trailere fra utgivelsesåret og fra relanseringen i 1988 til å runde av, er dette en av de mest gjennomarbeidede ekstramaterialepakkene siden Lord of the Rings, men langt mer konsentrert.