Utgivelsen: 
Excalibur (1981)
Stivbeint fantasi
Man kan være for lojal mot kildematerialet også. Av og til virker det som om John Boormans film er 500 år gammel, og ikke bare 30, til tross for en ganske så anstendig blu-ray-utgave.
Fotogalleri
Filmen åpner med udådene til den vellystige erobreren Uther Pendragon (Gabriel Byrne), som mislyktes i å samle England til et rike. Hans sønn, Arthur (Nigel Terry) er av et annet kaliber, og samler både England, en staut hard kjerne av riddere, får bygget et rundt bord, jakter på Den Hellige Gral og opplever både stor kjærlighet og grusomt svik.
Det er ikke en dårlig historie, men tiden har nok løpt fra fortellerteknikken og -rytmen. Gamle fortellinger blir gjerne best når det er enkle, tidløse historier. Thomas Malorys bearbeiding av Arthur-legendene er fra 1400-tallet og slett ikke enkel, og Rospo Pallenbergs bearbeiding av denne bearbeidingen, er bare delvis vellykket. Dialogen er bare ubetydelig modernisert, noe som skaper ufrivillig humor flere steder. Manusforfatteren ivaretar en god del magi, drama og dystre overraskelser, og idéen med å samle det hele rundt selve sverdet, var en god idé. Synd han ikke gjennomfører den, for filmen er preget av alt for mange historietråder, der hver enkelt blir for kort og stump og filmen blir dermed utilfredsstillende. Det føles ofte som å se en forkortet versjon av noe som kunne vært veldig bra.
Jeg sier ikke at verken regissør eller manusforfatter har hatt det lett. I filmen First Knight forsøkte man å fortelle historien om trekantdramaet som ødela Camelot og lite annet. Det ble en ekkel og perspektivløs film. Kanskje er det rett og slett ikke mulig å koke ned dette omfattende og folkerike eventyret til en film uten å tape noe vesentlig.
Boorman gjør iallfall et hederlig forsøk på å få med det meste, og en del feilgrep til tross er det mye som klaffer. Selve stemningen, våpengny, skinnende rustninger, dype og mystiske skoger og tjern, trolsk tåke og den artige koblingen mellom blodig realisme og magi, alt dette fungerer finfint. At tiden har løpt fra noen av de visuelle effektene, tilgir jeg uten videre. Tiden har løpt i 30 år, tross alt. Rustningene ser derimot flotte ut, og visuelt er det nesten det viktigste av alt.
Teknisk
Selvsagt er her korn og litt slep, men ikke så mye som filmens betydelige alder skulle tilsi. Jeg mener forresten å huske at den ikke var sylskarp på kino i 1981 heller. Helt grei lyd, iallfall er det grei stereo.
Ekstrastoffet er begrenset til trailer og et litt tørt kommentarspor.