Mission: Impossible 2 [Special Edition] (2000)
This message will self-destruct in five seconds.
Fotogalleri
Det er faktisk nokså sjelden at jeg lar meg underholde av en reinspikka actionfilm, men Mission Impossible 2 er et hederlig unntak. Jeg hadde hørt at den skulle være bedre enn forgjengeren, men slik jeg husker Brian De Palmas forsøk på å bringe Ethan Hunt over på filmlerretet sier ikke det så alt for mye. Men heldigvis treffer MI2 der Mission Impossible feilet fullstendig, og jeg endte opp med et par timer med skikkelig knasunderholdning. Jeg innrømmer det - jeg gikk rett i fella.
Filmene om superagenten Ethan Hunt ligger veldig godt an til å bli den mer moderne og friskere versjonen av James Bond-filmene. Det ligger i kortene at det vil komme en Mission Impossible 3 etter at både film nummer en og to har gitt gode inntekter på kino og på videomarkedet, og med premisset der agenten stadig blir satt inn i nye halsbrekkende oppdrag med nye partnere er det prinsipielt ingen ende i sikte, og det gjør meg ingen ting.
I MI2 handler det om et farlig virus, Chimera, som er konstruert av et australsk biomedisinsk selskap. Chimera-viruset dreper på rundt 30 timer, og det eneste forsvaret som finnes, er et konstruert antistoff, Bellephoron. Når forskeren som står bak superviruset blir drept, og stoffene havner i hendene på terrorister, må Ethan Hunt (Tom Cruise) steppe inn. Og han får i oppdrag å ta med seg en kvinnelig innbruddstyv på oppdraget, Nyah (Thandie Newton). Hun har tidligere vært kjæresten til Sean Ambrose (Dougray Scott), mannen som står bak de skumle virusplanene, og man regner derfor med at hun vil kunne infiltrere terroristene. Men Ethan og Nyah blir snart mer enn bare kolleger, og historien tar etter hvert form av et trekantdrama.
Det geniale med Mission Impossible 2 er helt enkelt valget av regissør. John Woo gir masser av energi og eleganse til denne produksjonen, og sammen med en Tom Cruise i toppform er resultatet slående. Det er skrevet mye om Woos action-koreografi, men det har sjelden vært mer korrekt å bruke terminologi fra dans enn i denne filmen. Ikke minst lot undertegnede seg imponere av en biljakt i begynnelsen av filmen som er koreografert som en pardans mellom Hunt og hans kvinnelige partner Nyah. Akkompagnert av flamenco-musikk blir det en intens og faktisk romantisk(!) scene midt inne i et kaos av hestekrefter og hyldende dekk. Lekkert filmet og meget originalt, og som Woo selv sier flere steder i ekstramaterialet: "Jeg syntes en biljakt var mye mer spennende og romantisk enn bare en diskusjon i et rom (som var forslaget i det originale manuset)." Vi må få lov å gi ham rett denne gangen. :-)
Flere av de andre action-sekvensene i filmen har nådd nær-klassiker status allerede, ikke minst scenen der Cruise/Hunt kjører motorsykkel på forhjulet(!) mens han snurrer rundt og skyter på fienden. Steintøft, rett og slett. Motorsykkelduellen mot Ambrose i skikkelig ridder-stil er også fortreffelig. Akkurat som i forrige film har vi også en pen agent-henger-i-en-tynn-snor scene, og åpningssekvensen der Hunt klatrer rundt i bratte fjellvegger er også snadder. Heldigvis slipper vi denne gangen unna helikoptere inne i togtunneler... :-) Alle actionsekvensene har masser av dynamikk og bevegelse, følges av svært passende musikk (av Hans Zimmer), og til forskjell fra en bortimot uendelig rekke andre action-filmer er det befriende fritt for unødvendig blodsprut og dveling ved gufne detaljer. Bra!
Manuset svikter en smule av og til, spesielt er forholdet mellom Nyah og de to mennene dårlig utforsket og forklart, og det blir liksom aldri helt forståelig hvorfor Hunt er villig til å gjøre alt for damen (bortsett fra at hun er skikkelig flott, altså). Woo har kanskje fortsatt litt å lære om drama.
Skuespillet holder god klasse. Thandie Newton klarer seg svært bra, og Dougray Scott er en av de bedre "bad guys" jeg har sett på en stund. Cruise spiller alt hva remmer og tøy kan holde, og vi kan ikke unngå å bli imponert av det faktum at han gjør de aller fleste av sine egne stunts. Det synes også på sluttproduktet. Veldig bra.
Når det gjelder selve DVD-utgivelsen fra Paramount er også den av meget høy kvalitet. Bildet er i 16:9-optimalisert letterbox-format (2:35:1), og er detaljrikt, varmt og med god skarphet og oppløsning. Det er også fritt for forstyrrende MPEG-artifakter, selv når man ser nærmere på skyer, røyk- og støvskyer. Lyden har likeledes fått god behandling og finnes i Dolby Digital 5.1 (samt fransk 2.0), med en lydmiks som er rimelig aktiv i alle kanaler og inneholder nok informasjon i bass-frekvensene.
Paramount har utstyrt denne utgivelsen med en hel haug med bonusmateriale, og det aller meste er severdig. Et par dokumentarer har intervjuer med hovedpersonene og gir en del bakgrunnsinformasjon om filmen, det følger med en morsom MTV-produsert parodi-dokumentar kalt "mission improbable" som absolutt er verdt å se, og ikke minst får man tilgang til en detaljert gjennomgang av elleve av de store action-scenene med kommentarer fra regissøren. Meget pent. I tilegg til dette har de lagt med Metallica-videoen "I disappear", og et kommentarspor med John Woo. Om det siste må det sies at de fleste av poengene han kommer med underveis, allerede har blitt tatt opp i de to dokumentarene og stunt-analysene. Som om ikke alt dette var nok, er det også en DVD-ROM seksjon på platen, der man får tilgang til agentfiler, bakgrunn om Chimera, stoff om opptaksstedene, og også linker til internett-basert informasjon om MI2. Menyene er også stilig designet med tøffe animerte overganger. Alt i alt en lekkert sammensnekret DVD-plate.
Hvis du har lest alt som står over dette avsnittet, bør det ikke overraske at jeg gir denne DVD-utgivelsen en sekser. Selve platen er helt i toppklasse, og filmen i seg selv er så bra underholdning at den jammen kunne fortjene såpass av en karakter for seg selv. Det er som sagt sjelden jeg lar meg overbevise av en ren actionfilm, men under Mission Impossible 2 satt jeg på kanten av stolen og ropte høyt og veivet med armene i ren glede over det jeg så på skjermen. Hatten av for Woo og Cruise; måtte skjebnen bringe de to sammen flere ganger!