Utgivelsen: 
Generation Kill (2008)
En maktprestasjon
HBO viser nok en gang at de kan lage god TV av krig. Denne gangen baserer de materialet på Rolling Stone-journalisten Evan Wrights erfaringer.
Det er 2003, og amerikanerne stålsetter seg for invasjonen av Irak. Vi snakker altså krigen, til nå, med størst eksponering i media noensinne. Men hvor mye vet vi egentlig om det som foregikk da Saddams regime ble oppløst? Sannsynligvis ikke nok. Krigen har først og fremst forsterket antiamerikanske verdier. Generation Kill ønsker ikke å ta noe standpunkt i forhold til USAs posisjonering i Midt-Østen, men i stedet rettes fokuset mot soldatene som gikk ut i krigen.
Bakgrunnen for denne TV-serien i sju deler hvorav hver episode strekker seg til omtrent en time, er boken til Rolling Stone-journalisten Evan Wright som fikk anledning til å følge marinesoldatene i First Recon Battalion som lå i spiss under invasjonen av Irak. At krigen observeres gjennom øynene til en seriøs journalist gir grobunn til et langt mer ærlig syn på soldatene, men også en ektehet som i de fleste tilfeller ville ha virket påtatt. TV-serien handler rett og slett om ekte mennesker som tilfeldigvis også er marinesoldater.
Hvis vi går under huden på soldatene, innser vi raskt at de, til tross for å være blant verdens beste innenfor sitt fag, har problemer med å forstå sine roller i krigen og hvorfor de i bunn og grunn er der. Savnet av skuddvekslinger og det kicket som oppstår når de først kommer, er et godt eksempel på dette. Å skape fred og å fremme demokratiet er ikke det første disse soldatene tenker på. Derfor er det journalisten som er reflektert. Soldatene er nemlig bare ”på jobb”.
Den nærmeste sammenligningen man kan trekke, går mot Band of Brothers som også forsøkte å forstå soldater i krig; hvilke mennesker de er og hvordan de oppfører seg. Dette betyr ikke at vi står overfor et humant drama, til det er det altfor mye action. Heldigvis! Men actionscenene kombineres på absurd vis med elementer som ikke umiddelbart knyttes opp mot testosteronbefengte marinesoldater; slik som allsang av latterlige sanger, håpløse vitser og verbal konfrontering (som regel med et rasistisk utgangspunkt).
Perspektivet er nedenfra og opp, noe som kan sette offiserer og militære ledere i et subjektivt lys. Marinesoldater oppfattes annerledes enn andre soldater som uten videre aksepterer ordrer fra høyere hold. Disse guttene er mer profesjonelle og kan tenke strategisk. Derav oppstår det også konflikter oppover i hierarkiet, noe som utnyttes med stort hell i denne serien, selv om ingenting presenteres overtydelig.
Generation Kill er rett og slett en utsøkt TV-serie med vanvittige dialoger, tildelt skuespillere som blir herlig regissert gjennom samtlige sju episoder. Vi snakker altså kvalitet fra første stund, noe som sannsynligvis er et resultat av en nøyaktig og god beskrivelse fra Evan Wrights bok.
I hovedrollen finner vi en som gang på gang har blitt kåret til Sveriges mest sexy mann. Alexander Skarsgård gjør en svært god figur som teamlederen Brad ’Iceman’ Colbert. Han har en utrolig ro over seg, og et nærvær foran kamera av den helt sjeldne typen.
Teknisk
Lyd og bilde er ypperlig tilpasset TV-formatet. Vi snakker fullskjerm og Dolby Digital 5.1. Det er ingen grunn til å skru opp lyden på høreapparatet, ei heller noen grunn til å klage over bildet.
Denne serien er utgitt over tre disker. På den siste finner vi noen skikkelige godbiter i form av bonusmateriale. Først og fremst presenteres vi for de virkelige soldatene gjennom en samtale med Evan Wright hvor det deles erfaringer både i forhold til krigen og tiden etterpå med reportasjer og denne serien.
I tillegg kan man se en informativ bakomfilm som i stor grad gir dybde til allerede mottatte inntrykk. En videodagbok fra skuespilleren Eric Ladin er grei nok, men ikke stort er enn det. Noen slettede dialoger som muligens var ment å være med under rulleteksten er lagt ved som lydklipp. Omsider avsluttes en god pakke med kommentarspor på seks av de sju delene denne serien består av. Imponerende!