Black Hawk Down (2002)
Usminket skildring fra Mogadishus gater
Liker du actionfilmer? Eller krigsfilmer? Eller begge deler? I alle tilfeller er "Black Hawk Down" filmen for deg. Regissør Ridley Scott har vært i medvind i mange, mange år. Det har suksesser som "Alien", "Blade Runner", "Thelma & Louise" og "Gladiator" sørget for. "Black Hawk Down" tar for seg et noe pinlig tema, så man kan jo si at filmen er ærlig med seg selv. Denne aksjonen var et nederlag for USA, og det legges det heller ikke skjul på.
Året er 1993 og stedet er Somalia, Mogadishu. Krigsherren Mohamed Farrah Aidid har sperret alle forsyningsveier til byen, og FN og USA blir nødt til å gå til aksjon for å skaffe mat og forsyninger til de sultrammede. Det er også et mål å ta Aidid til fange for å få slutt på terroren, men Mohamed Farrah Aidid har mange somalere på sin side. Amerikanerne vet at de må inn i et svært farlig område av byen, og anser det som helt sikkert at de kommer til å møte motstand i form av fiendtlig ild. Etter litt om og men får de anvist hvor Aidid etter sigende skal holde et møte, og troppene rykker inn ved hjelp av helikoptre, men allerede i denne fasen begynner ting å gå galt. Aidids milits blir klar over amerikanernes ankomst på et tidlig tidspunkt, og gjør snart hva den kan for å stikke kjepper i hjulene.
Settingen er ufattelig eksotisk. Man får virkelig følelsen av at handlingen utstpilles langt hjemmefra, og at de amerikanske soldatene i grunn ikke har noe der å gjøre. Kulissene ser helt ekte ut - det er fristende å gjette på at filmen ble spilt inn en plass, langt, langt borte, hvor gatene faktisk ser slik ut. IMDB opplyser da også at opptakene ble gjort i Marokko
Filmen er nokså usminket og rå - den gjør iallfall et ærlig forsøk på å framstå slik. Det kommer fram allerede i begynnelsen, hvor vi får se ofre for den foregående sultkatastrofen. (Disse klippene vises med et kraftig blåstikk, og er en bra løsning for å hentyde at det vi ser tilhører fortiden.) Ut igjennom filmen får vi se både tarmer, halve menneskekropper og operasjoner forsøkt utført med veldig provisoriske midler. I grunnen rart at aldersgrensen ikke er høyere enn 15 år, men jeg kan tenke meg at det kanskje kreves litt mer sex og slikt for å havne på 18. :-)
Filmen setter ikke akkurat av mye tid til dype personskildringer, og det er bare så vidt en hovedperson framkommer. Dette er en svært god løsning, siden det er konflikten som allikevel er essensen. Så det er ikke så veldig mye å si om skuespillet til den enkelte, annet enn at det over hele linja virker ganske velbalansert og godt utført. Så er det flere kjente fjes på rollelista; Josh Hartnett, Tom Sizemore og Ewan McGregor, for å nevne noen.
Dette er en to-lags DVD. Det måtte ha vært vanskelig å bestemme seg for et punkt for lagskiftet ettersom bildet hele tiden er så dynamisk, men jeg tviler på at det kunne vært plassert bedre under omstendighetene. Lyden finnes i Dolby Digital 5.1 og DTS 5.1, og her er det virkelig fint å ha surround, fortrinnsvis full pakke med senter, to bak og subwoofer. Bakkanalene blir godt utnyttet, både til rikosjetter og andre lydeffekter. Bass og diskant kommer godt fram. Svært god lyd, med andre ord.
Bildets format er 16:9 letterbox (2.35:1) og kvaliteten gjengir kamphandlingene og den fabelaktige stemningen mer enn godt nok. I enkelte mørke scener kan man se DVD-formatets svakheter, nemlig at bakgrunn ute av fokus nedprioriteres, og blir tildelt for få farger. Da er det lett å se skarpe skiller mellom de få fargenyansene som er igjen. Men dette er altså en sak mellom filmen og MPEG-komprimeringens egenskaper, og har lite med hvordan DVD-en ble tilvirket. Det er rett og slett noe man bare må leve med, men fenomenet kan nok variere litt fra spiller til spiller.
Av ekstramateriale finnes en cirka 24 minutter lang dokumentar (featurette) om produksjonen av filmen, samt filmografier. Det er også en DVD-ROM-bit på platen med skjermsparer og skrivebordsbakgrunner - noe distributøren har utelatt å nevne på coveret sammen med det øvrige, merkelig nok. I første del av featuretten forteller de mest framtredende av skuespillerne og filmteamet steg for steg hva som skjedde i virkeligheten, mens dette akkompagneres av samsvarende klipp fra filmen. Så får vi se litt av den militære treningen skuespillerne måtte igjennom, for at de skulle få innsikt i og kunnskap om hvordan slik krigføring foregår. Featuretten bør i grunnen sees før du setter på filmen - og den er verd å få med seg.
Det er ikke så mye kvalm, amerikansk patriotisme i filmen, faktisk ikke mer enn absolutt nødvendig - og det er jo veldig bra. Den er i grunn ikke så politisk heller, den skildrer bare konfliktens grusomhet, og lar publikum selv få bedømme om USA gjorde riktig eller galt i å blande seg inn på en slik måte. Det er jo unikt i seg selv - en amerikansk krigsfilm som ikke glorifiserer USA... Jeg så filmen først på kino, og må bare si at alle forventninger, tross skyhøye, ble innfridd.
Men filmen har altså ikke fått toppscore. Jeg synes historien, den røde, tråden, burde vært mer tydelig. Vi blir servert den ene hendelsen etter den andre, med lite sammenheng mellom enkelte av dem. Selv om aksjonen som filmen baserer seg på sikkert utspilte seg minst like kaotisk som revisjonen vi blir servert, tar nok filmen seg noen friheter (det opplyses som vanlig at filmen er "basert" på virkelige hendelser), og da synes jeg manusforfatter i samme slengen godt kunne ha laget litt bedre struktur på det hele. Eksempel: I løpet av et klipp, mot slutten av filmen, har det plutselig skiftet fra bekksvart natt til lyseste dag, men verken karakterene eller miljøet for øvrig antyder at tilsvarende mengde tid har passert - langt derifra. På den annen side kan man jo si at filmen ikke er av en slik karakter at den nødvendigvis behøver et manus som kvalifiserer til Oscar-nominasjon, men jeg tror ikke det hadde krevd så mye å fått LITT bedre føring i saker og ting. Det hadde nok gjort seg... Uansett er dette en film du absolutt bør eie.