Vill vest (1974)
"Excuse me while I whip this out!"
I 1974, samme år som Mel Brooks kanskje mest kjente film "Young Frankenstein" kom ut, kom westernkomedien "Blazing Saddles". Bak den noe kryptiske tittelen skjuler det seg en helsprø film. Mel Brooks har laget mange crazykomedier, ofte er de parodier på andre filmer, for eksempel "High Anxiety" som er en parodi på flere Hitchcock-filmer og Robin Hood-parodien "Men in Tights". Brooks selv har ofte småroller i filmene sine. I "Blazing Saddles dukker han opp som en hjernedød politiker og som indianerhøvding. Komikeren Richard Pryor, som nå er hardt rammet av MS, var med på å skrive manuset til filmen.
På grunn av kvikksand må jernbanen flyttes. Den nye ruten går tvers igjennom den lille byen Rock Ridge. Jorda i dette området vil bli verd en formue, men innbyggerne i byen eier allerede jorda. Noe må gjøres for å få dem ut.
Løsningen blir å sende en ny sheriff, med forventet levetid på cirka fem minutter, og samle sammen de verste gærningene i Vesten og sende dem til Rock Ridge. Den nye sheriffen, ypperlig spilt av Cleavon Little, heter Bart og han er attpå til svart (eller nigger som han kalles i filmen). Trass en noe tøff start kommer Bart i gang i sin nye jobb, men han trenger hjelp. Hjelpen kommer i form av en fyllik, spilt av en kronisk lattermild Gene Wilder i fin form, som Bart finner i en av cellene sine. Fylliken er den falne revolvermannen Waco Kid. Sammen tar de oppgaven med å redde Rock Ridge.
Smakfull, var og følsom er "Blazing Saddles" IKKE. Her er ingenting hellig, det fleipes med negre, asiater, religion, dyresex(!), og så videre. Humoren i filmen er stort sett barnslig, dum eller sexfiksert, men det er umulig å ikke le seg skakk av mange av scenene i filmen. Filmens beste sekvens er helt i begynnelsen da arbeidslederne prøver å få de svarte arbeiderne til å synge "a good old nigger worksong". Sangen de får er ikke helt det de hadde regnet med...
Cleavon Little er god og morsom som den nye sheriffen og enda bedre blir det når han får med seg Gene Wilder. Wilder spiller som sagt Waco Kid, som drikker whisky som vann og trekker raskere enn man klarer å se. Det ser ut som Wilder fryder seg over rollen og har store problemer med å holde seg alvorlig. Madeline Kahn, som Brooks skryter hemningsløst av i et intervju som følger med på platen, står for filmens skuffelse på skuespillerfronten. Hun spiller ikke dårlig, men hun har fått en dårlig rolle og har et gørr kjedelig sangnummer.
Filmens styrke ligger i en masse små morsomme scener og flere artige bipersoner, spesielt de to rollene til Brooks selv. Hør godt etter når indianerhøvdingen snakker. Dessverre ødelegges mye av at manuset svikter mot slutten av filmen. En film som "Blazing Saddles" trenger ikke så mye handling, men det hadde hjulpet filmen med en bedre slutt. Det virker som om Brooks rett og slett har gått tom for ideer.
Filmens tekniske kvalitet var bedre enn ventet når man tenker på når den ble laget. Bildet har en del grums, men ikke nok til at det skjemmer filmen. Undertegnede kunne ikke se noen komprimeringsfeil. Bildet er i 2.35:1 widescreen og er 16:9 optimalisert. Lyden er i mono, så det er ikke mye effekt å få ut av et heftig lydanlegg :-) Lyden finnes på engelsk og er dubbet til tysk og spansk. Platen har 21 forskjellige undertekster, inklusive norsk. Denne Sone 2 DVD-utgivelsen fra Warner har en 55 minutters eksklusivt intervju med Brooks, noe som selvsagt gir pluss i boka. Tro det eller ei: Mel Brooks er utrolig nok kjedelig å høre på. Man finner også en trailer og produksjonsnotater.
"Blazing Saddles" en en klassiker, men den er ikke uten svakheter. Likevel er dette en film som anbefales, spesielt for Brooks-tilhengere.