Utgivelsen: 
Hobbiten: Femhærerslaget [3D Blu-Ray + Blu-Ray] (2014)
Vemodig farvel
Avslutningen på filmatiseringen av Tolkiens univers er en verdig og storslått affære, som nok vil dele publikum i to med sitt – i manges øyne - pompøse uttrykk.
Nå er det endelig klart for den store avslutningen på sagaen om heltene og skurkene i Hobbiten, og for mange fans er dette en høytidsstund. Etter å ha vekket den onde dragen Smaug opp fra sin dvale i Smaugs ødemark, får vi nå se hvordan det går med alle de involverte. Helvete har sluppet løs, og Langsjøby blir tilintetgjort. Befolkningen reiser til dvergenes fjell, hvor de håper på å få husly. Dvergene er ikke interessert i å snakke med noen, og forbereder seg på krig. Ting eskalerer, og snart står fem hærer klar til å gyve løs. Hvordan skal dette gå?
Den første Hobbiten-filmen var en liten nedtur, men det ble en fin stigning i film nummer to. Da var det lov å håpe at stigningen fortsatte i den siste filmen, og delvis er det tilfellet. Femhærerslaget har den velsignede oppgaven med å samle opp alle trådene, slik at den får en konklusjon – slik de to første filmene ikke hadde.
Det er lett å finne ting man kan irritere seg over med både Ringenes Herre-filmene og Hobbiten-serien. I denne filmen er det ofte litt for tydelig at man har brukt CGI, og det hadde vært fint om flere av utescenene hadde vært nettopp det. Grønn skjerm er ikke alltid det beste for det visuelle uttrykket. Så er det aldersgrensen på filmen – 11 år. En film av denne typen burde definitivt vært litt mørkere og tøffere, slik som Ringenes Herre er. Noen ganger er det tydelig at man har valgt kameravinkler som «skåner» mot de verste scenene, og dette gir filmen et lett preg. Det er også enormt mange konstellasjoner å holde styr på, så for de som ikke har sett filmene mange ganger, eller lest bøkene, kan det til tider være vanskelig å holde styr på alt og alle. Som en konsekvens av dette kan det noen ganger være vanskelig å forstå motivasjonen til alle sammen. På mange måter blir Femhærerslaget derfor et ganske kaotisk spetakkel.
Da har vi fått ryddet det negative til side, og det er på tide å se nærmere på det som er bra med filmen – for det er mye. Produksjonsdesignet er imponerende, og det er skrekkinngytende dimensjoner på den verden vi får se. De mange slagscenene som fyller mye av spilletiden er så store og imponerende, at selv om de er overdrevne og usannsynlige, så er de fantastisk underholdende. Dette er stor underholdningsfilm, og det får bare være at lite historie fyller så mye, rent innholdsmessig sett. Karakterene har også mer dybde enn tidligere, og de viser på en bedre måte at de ikke er så grunne som de fremstod, spesielt i den første filmen. Som forventet blir avslutningen litt touchy-feely, hvor ære, troskap og vennskap får en sentral plass. Det blir ganske fengende, og jeg lot meg rive med i de mange relasjonene som knyttes sammen.
Hvorvidt man liker filmer som dette, er uhyre subjektivt. Femhærerslaget er utvilsomt vellaget, og kombinerer action og drama godt. Til tross for en rekke svakheter, trumfes dette av den enorme underholdningsverdien. Man kan diskutere hvor mye substans disse filmene inneholder til man blir blå, fakta er at svært mange liker dem – og det er det en grunn til. Denne filmen kan trygt anbefales til alle som liker å bli underholdt, men som ikke er så nøye på om filmen har noen skjønnhetsfeil. For oss som faller for Peter Jacksons fantastiske eventyr, er dette en klar femmer.
Teknisk
Bildekvaliteten er upåklagelig, med svært bra 3D. Lyden er fyldig, detaljert og levende. Det er svært lite å utsette på den tekniske kvaliteten. Bonusmaterialet er veldig bra, og nesten litt rørende. De som har laget Hobbiten- og Ringenes Herre-filmene har virkelig lagt sjelen sin i prosjektet. Ikke like omfangsrikt materiale som på de vanvittige extended-versjonene, men til en vanlig utgave å være, meget bra.