Agora (2009)

Vitenskap vs. religion

Den så godt som sanne historien om den kvinnelige filosofien Hypatia, og den sørgelige fortellingen om hvordan kristendommen kom til makten i en og samme film.

Av Tor Arve RøsslandFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook13.11.10

Fotogalleri

Agora forteller historien om den kvinnelige filosofen og matematikeren Hypatia, og hvordan hun utviklet astronomiske teorier om jordens og planetenes bane rundt jorden. Mange århundrer før Johannes Kepler gjorde det samme. Teorier som sto i sterk kontrast både til de gamle hedenske doktrinene, og ikke minst til den nye kristne troen.

Vi befinner oss altså i gammel tid, nærmere bestemt år 391, i Alexandria. Hypatia underviser både hedninger, kristne og andre som er interessert i filosofi og matematikk ved det legendariske biblioteket i Alexandria, som også var det eneste stedet der den gamle egyptiske troen ble praktisert. De kristne blir mektigere og mektigere, mens romerriket er i ferd med å gå fra hverandre. Midt oppi dette befinner filosofen Hypatia seg.

Striden mellom den hedenske tro og den nye kristendommen ender i at de kristne overtar makten, biblioteket blir rasert og spiren til det som senere ble den katolske kirken er sådd. Den maktsyke biskop Cyril jager ut alle jødene fra Alexandria, og han ser Hypatia som en direkte trussel mot kirkens lære.

For de av dere som ikke kjenner Hypatias skjebne fra historietimene, skal jeg ikke røpe noe, men det har sjelden gått bra med vitenskapsmenn som har forsøkt å forklare kristne maktmennesker hvordan naturen henger sammen. Mye er selvsagt ukjent siden dette begynner å bli noen år siden, og siden historiebøkene er skrevet av kristne, måtte regissør og manusforfatter Alejandro Amenábar selvsagt bruke sin kunstneriske frihet nokså kreativt. Resultatet har blitt en opprivende og ekstremt engasjerende film.

For oss som er medfødt skeptisk til all organisert religion og som betrakter hver eneste prest, rabbiner, imam eller religiøs forstander som en potensiell maktovergriper, så faller denne filmen i god jord. De kristne blir rett og slett fremstilt som maktsyke skurker, som gjør hva som helst for å verne om den enorme makten Jesus’ ord har over folk. Det hederlige unntaket er slaven Davos, som i all hemmelighet har vært forelsket i Hypatia helt siden han var hennes slave. Men også han følger pøbelen og utfører grusomme forbrytelser mot menneskeheten, etter ordre fra biskopen.

Filmen viser oss på mange måter religionens sanne ansikt. En manipulerende organisasjon som har ett mål: å ha makten over mobben. Filmen viser oss hvordan mennesker av en annen tro ikke er verdt mer enn rottene i kloakken, og folkemord og drap blir rettferdiggjort i guds navn. Og hvordan religiøse ledere gjennom århundrer har undertrykket og drept mennesker som var uenige med deres lære.

Agora er en film som burde ha nådd et større publikum, den stiller sentrale spørsmål om vitenskap, religion, maktovergrep og tro. Om den besvarer disse spørsmålene, er vel opp til den enkelte? Noen vil bli støtt, andre vil juble og noen vil forholde seg likegyldige. Tematikken er heller ikke utdødd, til og med i dag, i vårt moderne samfunn finnes det mennesker som ikke tror på evolusjonen, som tror at jorden bare er noen tusen år gammel, siden det står i bibelen. Det finnes mennesker som mener at kvinner er mindreverdige, som mener at homofile skal henges og som kveler alle kritiske røster med trusler om drap og vold.

Alle disse temaene blir belyst i Agora, og noen vil kanskje si at filmen gaper over for mye. De kritiske røstene kan ha litt rett i dette, og det er denne til tider litt sprikende handlingen som forhindrer filmen fra å oppnå toppkarakter. Likevel har den en fin balanse mellom historie, vitenskap og mellommenneskelige forhold. Filmens design, musikk og ikke minst skuespill er i toppklasse, spesielt Rachel Weisz er fantastisk god som filosofen Hypatia. Kanskje hennes beste rolle.

Regissør Alejandro Amenábar er kanskje best kjent for filmen Havet innenfor fra 2004 som han vant Oscar for, men personlig holder jeg en knapp på grøsseren The Others fra 2001, der han også skrev filmmusikken. Med Agora har han skapt et historisk drama i toppklasse. Han er en dyktig multikunstner som hadde som plan å lage film om kosmos, men endte opp med en film om romere og egyptere.

Bildet
Filmen presenteres i 2.35:1 og i fullHD. Ikke noe å si på bildekvaliteten. Det er rent og pent, med veldig gode kontraster og naturlige farger. De mange oversiktsbildene av Alexandria ser nydelige ut.

Lyden
Et DTS-HD spor som virkelig imponerer. Filmen har en fin balanse mellom dialogbaserte scener og store opptøyer i byens gater, og spesielt i de sistnevnte får høyttalerne noe å bryne seg på. Trampende folkemengder, byporter som sprenges av rambukker og brølende religiøse fanatikere fyller opp i lydbildet.

Bonus
Her kan man vel si at utgiver har gjort i buksa? Noen slettede scener på ti minutter, en introduksjon til filmen av regissøren, trailere og fotogalleri kan man kose seg med. En dokumentarfilm på over én time er også på disken, men denne er kun på spansk, uten norsk tekst. Veldig dumt, for selve filmen ser utrolig interessant ut. Minuspoeng for ikke å gidde å tekste. Dette står for øvrig på coveret, så utgiver har vel sitt på det tørre.

Filmen er også på dvd i samme forpakning, men dette begynner å bli så vanlig at det ikke gir høyere terningkast.

Skjerpings til SF Norge! Tekst ekstramaterialet!