West Side Story (1961)
Langtekkelig, men høyst severdig klassiker
William Shakespears "Romeo og Julie" ble i 1961 filmet som "West Side Story". Shakespears drama fra Verona ble flyttet til New York, og familiene Montague og Capulet ble rivaliserende gjenger. Opprinnelig var "West Side Story" en teatermusikal, men regissørene Robert Wise og Jerome Robbins overførte historien til film. Filmen ble en kjempesuksess, kun slått av Disneys "101 Dalmatians" i 1961, og går fremdeles for å være en av filmhistoriens beste musikaler. Filmen vant 10 Oscar, blant annet for beste film og beste regi.
"West Side Story" handler om en bandekrig i New Yorks slum. To gjenger, den amerikanske gjengen "Jets" og "Sharks" fra Puerto Rico, sloss om kontrollen i gatene.
Tony har egentlig trukket seg ut av "Jets", men han trekkes inn igjen av kameraten, Riff. På en dansetilstelning møter Tony Maria. Maria er søsteren til Sharks-lederen Bernardo. Tony og Maria forelsker seg momentant, men forholdet deres stiller dem midt i konflikten mellom "Jets" og "Sharks". Mens de to turtelduene fortsetter sitt hemmelige forhold, forbereder de to gjengene en siste kamp som skal gjøre slutt på slossingen en gang for alle.
Musikal er ikke blant undertegnedes favorittsjangre, men "West Side Story" er en bra film med fine sanger. Flere av sangene fra filmen er blitt klassikere, for eksempel "Maria", "America" og "Tonight". Den eneste store feilen med filmen, bortsett fra at den er for lang, er noen av dansescenene. Åpningsscenen er et godt eksempel, "Jets" står lent mot en vegg, de begynner å knipse og musikken kommer inn. Denne scenen er bra, men så begynner de å danse. De spretter rundt i trange bukser og det hele minner mer om en oppsetning av "Svanesjøen". Scenen blir ufrivillig morsom.
Hovedrolleinnehaverne i filmen, Natalie Wood og Richard Beymer, gjør begge en fin jobb, men Russ Tamblyn og George Chakiris er best som henholdsvis Riff og Bernardo. Chakiris mottok Oscar for beste mannlige birolle.
Historien om det håpløse kjærlighetsforholdet er en klassiker som er dramatisert utallige ganger. Den første filmatiseringen av "Romeo og Julie" er fra 1900! Sist gang var i 1996, med Baz Luhrmanns "Romeo + Juliet". Grunnen til alle filmatiseringen er enkel - historien er ypperlig og tidløs. Regissørene av "West Side Story" har gjort en god jobb med å fornye historien uten å forandre for mye. Hovedtrekkene i historien er beholdt. De forandringene som er gjort er stort sett nødvendige når handlingen flyttes fra 1590-årenes Verona til 1950-årenes New York.
Som nevnt er filmen laget i 1961, og bildekvaliteten på gamle filmer er jo som regel ikke spesielt god. Til denne utgivelsen fra MGM er den orginale 65mm filmen restaurert, med imponerende godt resultat. Kun tre ganger på to og en halv time oppdaget jeg feil i bildet, litt blafring i fargene og to hvite flekker. Bildet er med andre ord så å si perfekt. Lyden er i likhet med bildet veldig bra, med klar fin lyd. Eneste feil i lyden var noen sekunder hvor lyden nesten ble borte. Filmen har surroundlyd - også dette en ny miks i forbindelse med restaureringen.
Det er dessverre sparsomt med ekstrastoff på DVD-utgivelsen. Den vanlige traileren er med, og inne i coveret til filmen ligger et lite hefte med informasjon om produksjonen, musikken, dansingen med mer. Filmen hadde fortjent mer enn dette.
"West Side Story" er en god filmmusikal og en film du absolutt bør få med deg. Dessverre er den litt for lang, to og en halv time med sang og dans blir i lengste laget.