Passasjer 57 (1992)
"If you don't want to wear your seatbelts, you don't have to."
Det virker alltid lovende når Wesley Snipes står på rollelisten. Da er det etter all sannsynlighet en action-film man holder i hendene, og "Passenger 57" er ikke blant de få unntakene. Etter denne filmen ble Snipes godt kjent, og ikke minst akseptert som action-helt, men når man analyserer filmen er det i grunnen et lite under at det var denne filmen han "slo igjennom" med. I ettertid har vi sett ham i store filmer som "Demolition Man", "The Fan", og "Blade" (gjett om vi gleder oss til "Blade 2", som kommer i 2000!).
John Cutter (Wesley Snipes) tar, etter en del overtalelse, tilbake sin gamle jobb som sikkerhetsvakt i et stort flyselskap, denne gangen som sjef for en antiterrorgruppe. I denne sammenheng må Cutter aller først til L.A. på et møte, men på samme flytur frakter tilfeldigvis FBI den beryktede terroristen og psykopaten Charles Rane (Bruce Payne), som har opp til flere terroraksjoner på samvittigheten. Rane har planer om å kapre flyet for på denne måten å komme seg unna fengsel, og han har flere av sine sammensvorne med på flyturen. Men som vi skjønner går ikke ting helt som planlagt for Rane når Cutter befinner seg på samme fly. Resten av historien skulle da utbrodere seg ganske rakst for de fleste, dessverre.
Wesley Snipes og Bruce Payne (som spiller skurken) gjør begge to veldig gode roller, men i mange av birollene ser vi halvhjertet skuespill som filmen burde vært foruten. Men historien er så standard og forutsigbar at det hadde neppe gjort så mye fra eller til allikevel. Her beviser Wesley Snipes hvor godt han egner seg til action, og han kjemper overbevisende i hele filmen (som alltid). Men vi føler at denne filmen er noe i underkant av det han fortjener. Bruce Payne spiller psykopaten meget "psykopatisk" :-) Det er litt overspill i rollen, men bare akkurat så mye at det virker kult.
Bildet inneholder altfor mye rusk. Det følger oss igjennom hele filmen, og er selvsagt meget irriterende. Bildet er i tillegg for kornete, så vi kan ikke si oss fornøyde med den visuelle delen av filmen. Men det er selvsagt et pluss at bildet er 16:9-optimalisert widescreen (i 2,35:1-format). Når det gjelder lyden finner vi dubbing på tysk og spansk, i tillegg til det engelske sporet. Vi føler at lydbilet ikke har tilstrekkelig dybde og oppløsning, men disse manglene er ikke altfor framtredende. Lyden er i Dolby Digital 5.1. Mengden av undertitler er upåklagelig, men det er ikke noe bonusmateriale å finne på platen i det hele tatt, så helhetlig virker det ikke som at Warner har lagt mye flid i denne utgivelsen.
Filmen ble innspilt før Wesley Snipes ble så stor at han kunne velge og vrake, så vi får ha ham unnskyldt for denne flausen. Filmen klarer ikke å engasjere fordi ting blir altfor forutsigbare og lettvinte. Dessuten tar klippingen bort en del viktige hendelser, og vi får rett og slett ikke med oss alle småting som skjer (dette er nok en av Warnern pan-europeiske filmer som har fått en ekstra runde med saksen). Alt dette gjør at filmen blir gørrkjedelig - med andre ord ikke slik det skal være. Historien tar seg ikke nok tid til hver enkelt hendelse, men det er vel ikke annet å vente når man skal ha unnagjort en hel film i løpet av KUN 78 minutter. Det ser ut som at klippingen har litt av skylden for den ekstremt korte spilletiden. Klipping er i 99 % av tilfellene bare negativt, og dette trekker vi selvsagt en god del for. Det er dessverre svært få lyspunkter i filmen, men kommentaren som er brukt som overskrift til anmeldelsen er faktisk særdeles velplassert i filmen, og den morsomste undertegnede har hørt på veldig lenge :-) Uansett strekker ikke helheten til, og filmen blir intet annet en stor skuffelse.