Utgivelsen: 
Her er Harold (2014)
Med små midler kan man lage store filmer
Hysterisk morsom komedie med strålende manus og ypperlige skuespillerprestasjoner.
Bjørn Sundquist har gjennom en årrekke vært en av Norges mest anerkjente skuespillere, uten at han har fått for mange muligheter til å briljere i hovedroller. I denne roadmovie-komedien får han muligheten til å vise hva som bor i ham, og hans skildring av den forsmådde møbelselgeren Harold er en oppvisning av skuespillerkunst. Harold bor på Åsane utenfor Bergen, og har drevet en familiebedrift i 40 år. En dag etablerer Ikea seg i nabolaget, og dette fører til at Harolds bedrift går konkurs. Bitterheten over å ha blitt utkonkurrert av storkapitalen er mer enn han kan bære, og han setter ut på et hevntokt. Målet er å kidnappe selveste Ingvar Kamprad – grunnleggeren av Ikea.
Hele premisset for denne filmen er ganske søkt og langt fra det man kan omtale som realistisk. Dette blir man ganske fort fortrolig med, og de morsomme hendelsene som oppstår veier opp til gangs. Selv om dette er en lavbudsjettsfilm, merkes det nesten ikke. Ekte håndverk kompenserer for budsjett, slik som man også ser parallelt gjennom filmens hovedkarakter og hans idealer. Resultatet har blitt en fornøyelig film som har rike skildringer av karakterer og miljø. Historien tar uventede vendinger hele tiden, og Harolds reise er først og fremst av symbolsk karakter. Dette åpner for å leke med mediet, noe som også gjøres til gangs.
Det er nærliggende å sammenligne Her er Harold med den eminente Nebraska. De har en rekke fellestrekk, blant annet den gamle mannen som skal ut på en – for ham – viktig reise, et komplisert forhold mellom far og sønn, musikk og lydbilde etc. På samme måte som Nebraska føltes som et friskt pust, er også denne filmen noe nytt og spennende. Selv om begge disse filmene har et tydelig premiss, ligger det en dypere mening bak. Samfunnskritikken er påtagelig, og man kan si seg enig i at Ikea faktisk gjør verden gråere. Identitet og tradisjoner blir stadig vekk ofre for storkapitalen, og mange vil nok si at dette er en uheldig utvikling.
For denne filmen er det ikke avgjørende å følge en tradisjonell form. Plottet er ikke det avgjørende for totalopplevelse, det er selve reisen som er opplevelsen. Det troverdige portrettet av hovedkarakteren, de mange hysterisk morsomme hendelsene og den gode dialogen er fantastisk, og passer perfekt med den smått absurde fortellingen. Sundquist briljerer, og får frem en sårhet sjelden gjort like bra i norsk sammenheng. Dette har gjort Her er Harold til den morsomste norske filmen i 2014. Hvis en god latter forlenger livet, vil du definitivt leve lenger etter å ha sett denne filmen.
Teknisk
Lyd og bilde er som forventet på en DVD-utgivelse – helt greit. Dessverre er det ikke noe bonusmateriale på denne utgivelsen.