Leon (1994)
No women, no kids. That's the rules.
Filmens handling utspiller seg i Manhattan. Leon er en profesjonell og suksessrik leiemorder, som tar ethvert oppdrag så lenge ikke kvinner eller barn står på listen. Selv lever han en ganske ensom tilværelse, uten kontakt med andre mennesker enn sin faste oppdragsgiver. Hans hverdag består kun i å drepe andre mennesker, og etterpå sitte alene i leiligheten med sine våpen og et glass melk. En dag banker imidlertid en ung gråtende jente på døren, og under tvil lar Leon henne komme inn. Hun er helt alene etter at hennes familie er tatt av dage av en brutal og hensynsløs narko-dealer. Når hun får vite hva Leons levebrød er, får hun lyst til å lære yrket bedre å kjenne slik at hun kan hevne familien.
Luc Besson er en av Frankrikes mest suksessrike regissører med filmer som bl.a. Taxi, The Fifth Element og Nikita på merittlisten. Leon fortsetter i noenlunde samme stil som sistnevnte, men nå med et barnlig innslag, i Nathalie Portmans skikkelse, som endrer tingenes tilstand en smule.
Filmen kan karakteriseres som både voldelig, svart-humoristisk, og romantisk på en og samme tid. Handlingen spinner om et lite og kompakt plott med få aktører, akkompagnert av velregisserte voldsepisoder. Underveis blir snøret strammet rundt de tre hovedpersonene, Leon (Jean Reno), ungjenta Matilda (Natalie Portman) og politimannen Stansfield (Gary Oldman).
Jean Renos rolle er muligens ikke den mest krevende i filmen, men du verden, - han klarer så absolutt å få frem leiemorderens to ansikter på en fortreffelig måte; rå og ubarmhjertig på den ene siden , og klumsete og barnlig på den andre. Den narkomane og korrupte politimannen Stansfield er helt fantastisk tolket av Gary Oldman. En mer vemmelig mann skal du lete lenge etter. I en rus av narkotika og klassisk musikk får den krakilske mannen deg raskt til å ta et skritt tilbake. Nathalie Portman gjør en i tillegg fremragende debut som den veslevoksne 12-åringen Mathilda.
Filmens eneste ankepunkt må være dens barnlige element i rollen Portman har. Selv om rollen er velspilt og gjør seg forsåvidt godt, og selv om filmen tross alt bæres fremover av Leon og Mathildas forhold, er det liksom noe med det der med barn og våpen. I grunnen en skummel kombinasjon. Takk og pris for at Luc Besson viser det på en såpass velregissert og voksen måte, ellers ville sammensetningen barn-våpen-vold kun gitt en ekkel smak i munnen, og ikke mersmak som i dette tilfellet.
Dolby Digital 5.1 lydsporet er ikke det mest forseggjorte i historien. Skummel musikk, og lyder med dype toner er tøft nok, men detaljeringen og ikke minst plasseringen av hendelsene er ikke bra nok utført. Bakhøyttalerne har ikke mye å stri med, men hoster frem noen lyder i ny og ne. Bildet er dessverre ikke 16:9 optimalisert, men er likevel av grei kvalitet og uten skavanker av noe slag. At det er få bildelinjer igjen til selve filmen er dog tydelig. Ekstramateriale eksisterer ikke på denne platen. Som en kuriositet kan nevnes at filmen eksisterer i en "director's cut"- versjon både på laserdisc og DVD. Når og om denne DVD-utgivelsen kommer til landet er derimot usikkert.
Denne meget spennende thrilleren er et must i enhver sin filmsamling. Ved hjelp av enkle men effektive virkemidler, meget gode prestasjoner fra aktørene, samt en snedig originalitet med en liten humoristisk vri, er dette en film som du absolutt bør få med deg.