Utgivelsen: 
Rosemary's Baby (1968)
Grøsserklassiker som aldri går ut på dato
Svangerskapet fra helvete er ute på Blu-ray, og det er akkurat like grusomt som alltid.
Fotogalleri
Rosemary og Guy lever et vellykket og koselig liv i hjertet av New York. I filmens begynnelse er de på husjakt, og ender opp med en fasjonabel leilighet i et gammelt og sagnomsust hus. Her skulle visstnok både kannibalisme og hekseri ha funnet sted. Guy og Rosemary blir raskt kjent med de nokså innpåslitne naboene Minnie og Roman Castevet. Et barnløst eldre ektepar som tar dem under sine beskyttende vinger.
Etter en litt for fuktig aften har Rosemary mareritt om å bli voldtatt av en demonisk skikkelse. Om morgenen våkner hun utslitt og forvirret, og Guy tilstår at han kunne ikke la sjansen til å befrukte henne gå fra seg. De ønsker seg jo tross alt barn.
Det er det påfølgende svangerskapet som utgjør størstedelen av dette psykologiske mesterverket. Castevetparet anbefaler byens beste fødselslege, og Minnie lager personlig en urtedrikk som Rosemary må drikke hver morgen gjennom hele graviditeten. Stakkars Rosemary blir sykere og sykere, og ser etterhvert ut som et levende lik. Alle rundt henne oppfører seg rart. Minnie og Roman snuser i alt, og er syklig opptatt av det kommende barnet. Guy oppnår plutselig og uventet suksess i jobben som skuespiller og hele tiden blir smertene sterkere, uten at legen kan gjøre noe med dem.
Filmen er en studie i hvordan lage den perfekte psykologiske thrilleren. Polanski bygger det hele sakte opp, ikke en scene og ikke et ord er overflødig. Rosemary forsvinner inn i sin egen verden, preget av smerte og paranoia. Hva er det i den ufyselige urtedrikken? Og hvorfor tar ikke legen henne alvorlig? Sakte men sikkert kommer vi nærmere den grusomme sannheten og den fantastiske sluttscenen. Men ikke før vi har vært høyt og lavt følelsesmessig, selv om vi har sett filmen utallige ganger før.
Mia Farrow var før dette mest kjent fra såpeserien Peyton Place, men gjorde absolutt inntrykk på verden som den gravide Rosemary. Men det var vel strengt tatt ikke før hun møtte Woody Allen at hun fikk sitt gjennombrudd som den allsidige og dyktige skuespillerinnen vi kjenner hennes som i dag (selv om det begynner å bli en god stund siden sist). Både Farrow og John Cassavetes som Guy gjør svært gode og troverdige roller. Men det er interessant å lese at både Robert Redford og Jack Nicholson ikke ville ha rollen som Guy.
Rosemary’s Baby holder mål også den dag i dag. Den er krypende ekkel, samtidig psykologisk realistisk, med en troverdig historie om hekseri og overtro som ramme rundt det hele. For ikke å snakke om musikken, dette enkle, nesten barnslige temaet som setter seg i hjernebarken lenge etter at filmen er ferdig. Grøssende herlig.
Teknisk
Filmen ser absolutt ut som den er fra 1968, og det er ikke noe galt i det. Ingen forstyrrende skjønnhetsfeil, og et godt sortnivå. Kunne nok ønsket et litt høyere detaljnivå, og skarpere kontrast.
Lyden er kun mikset i stereo og låter gammelt.
Verst av alt er likevel mangelen på ekstramateriale.