Utgivelsen: 
Californication - sesong 7 [The Complete Series] (2014)
En helt grei sistesesong
Skuffende jevn og motstandsløs avslutning. Det er litt synd med serier som det viser seg at nådde toppen allerede i tredje sesong.
Advarsel! Denne anmeldelsen inneholder spoilere, så har du ikke sett sjette sesong – slutt å les her.
Kan ting gå som man ønsker at det skal? Dette er det store spørsmålet og det viktigste aspektet ved den aller siste sesongen av Californication. Klarer serien endelig å overraske oss som har fulgt den gjennom seks sesonger? Svaret er tja. Det vi møter i avslutningen er en Hank (David Duchovny) som prøver å vinne tilbake Karen (Natasha McElhone) mens datteren deres Becca (Madeleine Martin) er ute på langtur sammen med kjæresten sin. Den store overraskelsen i sesongen dreier seg likevel rundt noe helt annet. Hank blir oppsøkt av en ung mann som det viser seg at er en ukjent sønn fra tiden før han møtte Karen. Han heter Levon (Oliver Cooper), og blir gjennom sesongen bedre kjent med sin berømte og beryktede far. Dette møtet finner sted samtidig som Hank har blitt nødt til å skrive manus for TV – noe han ser på som et stort nederlag. Er det mulig å finne sammen med folkene som betyr mest for den fortsatt like barnlige forfatteren? Dette får du vite om du ser den siste, og noe skuffende, sistesesongen av Californication.
Den største forandringen med siste sesong av serien, er at den tar mer form som et drama. De endeløse rekkene av komiske og frustrerende øyeblikkene har blitt kraftig redusert. Det betyr likevel ikke at dette er en humørløs sesong, for det er mange morsomme øyeblikk, særlig forårsaket av introduksjonen av den keitete og naive sønnen til Hank. Tempoet er også skrudd ned noen hakk, og det kler serien mye bedre. Om dette skyldes subjektiv smak og behag skal ikke sies, men en mindre flyktig struktur mener jeg har hevet nivået betraktelig. Minuset – og det er ikke lite – er at det føles som om serien har stagnert og ikke har mye mer å meddele. Følelsen av metthet har meldt seg, men det kan også tenkes at anmelderens maraton-seing har hatt sitt å si i denne sammenhengen. Uansett oppleves det som om serien har gått noen sesonger for lenge.
Bakom mye god situasjonskomikk skjuler det seg sårhet. Dette har jeg skrevet en del om i de foregående anmeldelsene av tidligere sesonger, men nå er det påtagelig hvor sårbar Hank er, og hvor malplassert han føler seg i underholdningsindustrien. Karakteren føles litt annerledes, og han viser faktisk noe som er etterlengtet: utvikling. Det er veldig sårt å se hvordan den håpløse kjærligheten for Karen har ført ham i en hard strøm av damer, rus og dårlige avgjørelser. Serien legger opp til at de ikke kan finne sammen, og ifølge den interne logikken kan, og bør det ikke skje. Likevel er det kanskje dette vi som tilskuere ønsker aller mest. Om du vil se hvordan det går, er du nødt til å se sesongen selv.
Som vanlig er det mange solide skuespillerprestasjoner, og de som utpeker seg mest er Oliver Cooper som sønnen Levon, Evan Handler som agenten Charlie, Pamela Adlon som Charlies kone Marcy, Heather Graham som barnemoren Julia og Michael Imperioli som Hanks sleske sjef Rick. Med andre ord er det mye solide prestasjoner, men helheten føles likevel litt ufullendt. Dermed blir sesong sju et verdig, men noe skuffende klimaks for en serie med mye bra innhold, men også mye kjedelig. La meg avslutte rekken av anmeldelser med et sitat fra Hank: «I’m such a sucker for happy endings». Om Hank og jeg fikk tilfredsstilt suget vårt, må du se sesongen for å finne ut.
Teknisk
Gledelig at den avsluttende sesongen endelig har en bildekvalitet som er veldig bra. Lyden er også slik den bør være. Endelig er det også litt mer bonusmateriale, og vi får servert blant annet bakomfilmer, jam session med de som har laget musikken til serien, samt bloopers og litt annet småtteri.
Denne anmeldelsen er basert på samleboksen Californication - The Complete Series.