12 Monkeys [Collector's Edition] (1995)
'All I see is dead people.'
Elefanter som trasker rundt i gatene, forfalne bygninger, rør og ledninger som stikker ut over alt, dystre scener, dystre mennesker, gærne mennesker, mørke skjebner og en heller håpløs framtid, men også humor, kløkt og intellektuell skarpsindighet. Velkommen til Terry Gilliams gale verden, nok en gang.
Året er 2035 og menneskeheten har nesten blitt utryddet takket være et dødelig virus frigjort av en gruppe dyreaktivister som kaller seg The Army of the 12 Monkeys, ledet av en tidligere psykiatrisk pasient (Brad Pitt). Bare noen få har overlevd og de må bo under jorden for å unnslippe sykdommen. James Cole (Bruce Willis) må "frivillig" dra tilbake til fortiden, nærmere bestemt 1996, for å få tak i en prøve av det dødelige viruset slik at en vaksine kan utvikles. I fortiden møter han mye mistro når han forteller sin historie, og han blir sperret inne på et sinnssykehus, hvor han møter på psykiateren Kathryn Railly (Madeleine Stowe). Han prøver å overbevise henne om den kommende faren, men det er ingen enkel oppgave, og det blir etter hvert et kappløp for å oppspore de ekstreme dyreaktivistene og deres utryddelsesplaner. At tidsreiseteknologien ikke er helt til å stole på gjør ikke saken noe enklere.
Undertegnede har etter hvert fått stor sans for Terry Gilliam og det særpreget han klarer å gi sine filmer. 12 Monkeys er vel å merke ikke fullt ut hans eget prosjekt; han har ikke selv skrevet manus, filmen er laget i samarbeid med Universal Pictures (Gilliam er slett ikke kjent for å stå på godfot med de store amerikanske studioene) og velkjente Hollywood-navn står på rollelisten. Det forhindrer dog ikke at dette blir et typisk "Gilliamsk produkt", kanskje med unntak av at 12 Monkeys er enda mørkere og mangler samme mengde humor som kjennetegner mange av hans andre filmer.
At Gilliam er en meget ambisiøs regissør bør det ikke være noen tvil om; ikke minst blir dette tydeliggjort gjennom den svært karakteristiske produksjonsdesignen i filmene hans. Han har åpenbart helt klare ideer om hvordan ting skal se ut, og ser ut til å få gjennomført de fleste av visjonene sine uansett hvor fantastiske og sprø de er. Ofte blir det storslagent og monumentalt, men samtidig viser han at han besitter en utrolig sans for detaljer (nesten på grensen til det sykelige, som han selv innrømmer i løpet av dokumentaren som følger med på DVD'en) og resultatet blir et svært troverdig miljø, uansett hvor sykt det virker. Samtidig lykkes han med å holde fokus på karakterene, som tross alt er det viktigste i enhver filmproduksjon, og klarer dermed noe mange andre regissører bare kan misunne ham.
Det må dog sies at han med 12 Monkeys har fått god drahjelp av et utmerket manus, skrevet av David (Blade Runner, Unforgiven) og Janet Peoples, og inspirert av en fransk kunstnerfilm fra 1965 kalt La Jetée. Historien er bygget opp på en meget kløktig måte, med en klar dragning mot et avsluttende klimaks, som man får en liten forsmak på gjennom en drøm Cole har til stadighet, om en liten gutt som blir vitne til en fatal skuddveksling i avgangshallen på en flyplass. Etter hvert som historien blir fortalt blir det stadig klarere for oss hva denne drømmen betyr. Stort mer kan man nesten ikke røpe...
Bruce Willis i en Terry Gilliam-film? Overraskende nok fungerer det helt utmerket, og Willis spiller vel egentlig en rolle han kjenner godt fra før; den ensomme helten som må kjempe mot alt og alle. Men han er ikke fullt så "Die Hard"-beinhard her som i mange andre av hans filmer - faktisk er det en svært sårbar og forvirret Willis vi møter i 12 Monkeys. Madeleine Stowe passer godt inn i rollen som den litt grå og analytiske psykiateren Kathryn Railly, mens Brad Pitt gjennomfører en meget troverdig rolle som den klin gale Jeffrey Goines. Pitt gjør her en av sine første prestasjoner som stort Hollywood-navn og viser at han kan adskillig mer enn å bedåre tenåringsjenter verden over. Han fikk da også en velfortjent Oscar-nominasjon i belønning.
DVD-utgivelsen fra Universal kommer med en fyldig dokumentar kalt "The Hamster Factor and Other of 12 Monkeys" og et kommentarspor med Terry Gilliam og produsent Charles Roven som viktigste supplement. Dokumentaren har en spilletid på cirka 80 minutter og tar for seg nær sagt alle aspektene ved 12 Monkeys, med massevis av intervjuer med de medvirkende. Etter å ha sett denne, og hørt igjennom et meget informativt og underholdende kommentarspor, sitter man med et bestemt inntrykk av å ha fått svar på alle de spørsmål man måtte ha om 12 Monkeys, både kunstnerisk og teknisk. Kommentarsporet gjentar tildels en del av de tingene som allerede har blitt diskutert i den tidligere nevnte dokumentaren, men det er ikke noe stort problem. Gilliam og Roven sitter og prater om løst og fast, tar utgangspunkt i enkelte nøkkelscener og diskuterer seg ofte langt ut på viddene før de returnerer til det som faktisk skjer på skjermen. Et bildegalleri med en del tegninger og designforslag kompletterer en meget solid utgivelse.
Bildet kommer i 16:9-optimalisert utgave (1.85:1) og holder en gjennomgående god standard. Fargene er noe blasse og kontrastene er (tidvis) ikke de beste, men dette bygger i grunnen bare oppunder den "slitne" og dystre stemningen i filmen forøvrig. Lyden i Dolby Digital 5.1 er klar og tydelig med vekt på dialogen, som tross alt er det viktigste i denne filmen. Bruken av surround er ikke svært aktiv, men i noen sekvenser er den framtredende. Alt i alt er det med andre ord lite å utsette både på lyd- og bildekvalitet.
Enten du er fan av Terry Gilliam eller ikke, bør du unne deg 12 Monkeys; en litt annerledes film du nok vil huske i lang tid framover. Denne DVD'en får en sikker plass sammen med resten av klassikerne i filmsamlingen.