Utgivelsen: 
These Final Hours (2013)
Skuffende dommedagsscenario
Mislykket sci-fi-drama om verdens undergang fra «down under».
Fotogalleri
Verden er i ferd med å gå under. Om tolv timer er det ubønnhørlig slutt. Dette er problemstillingen menneskene i These Final Hours må forholde seg til. James (Nathan Phillips) er den mannlige hovedkarakteren i fortellingen, og han planlegger å reise til et sted hvor han skal bli høy, for å dø uten å kjenne smerter. Han havner dog i en rekke situasjoner som gjør at han må avvike fra planen, og plutselig må han forholde seg til en jente han redder. Den lille jenta Rose (Angourie Rice) har kommet bort fra faren sin, og James må revurdere verdiene sine når han redder henne fra to pedofile. Vi blir med på James og Rose sine siste timer på jorda – timer som blir lærerike og fulle av nye erkjennelser for hovedpersonene.
These Last Hours er en australsk lavbudsjettsfilm, og det er det mest påfallende ved filmen. Den er lagt til Perth, hvor vi får se et ikke alt for troverdig dommedagsmiljø. Dette er såkalt apokalyptisk science fiction, hvor den uunngåelige undergangen venter alle involverte. Fokuset ligger dog på de menneskelige relasjonene, uten at det store engasjementet skapes. Karakterene er litt overfladiske, og det mangler mye i tilknytningen for oss som ser på. James er åpenbart en ubrukelig fyr, som både er utro og bruker narkotika. Når han møter Rose, blir han nødt til å bli voksen, og ta de rette valgene. Problemet er at det gis så lite vi kan knytte oss til karakterene med, og det gis fortrinnsvis gjennom at de to hovedkarakterene utvikler et stadig nærmere bånd, uten at det blir særlig effektfullt. Det er i det hele tatt store og ubesvarte spørsmål rundt motivasjonen i det menneskene foretar seg i filmen.
Dessverre lider filmen mye av at produksjonskvaliteten er lav i alle ledd. Skuespillerne klarer ikke å levere på en troverdig måte, og dialogen de må si er heller ikke god nok. Den eneste som leverer godkjent, er den unge Angourie Rice som spiller Rose. I møtet med en science fiction-film forventer man en ekkel stemning, men her er det i hovedsak et sepiafilter som skaper en mørk stemning. Kulissene og settene er kort og godt ikke gode eller troverdige. Dommedagsfølelsen uteblir som en følge av dette. Lydsporet med musikk av lav kvalitet føles også som helt feil for filmen, og nærmest motvirker følelsen av undergang.
Mye av det som gjør apokalyptiske filmer spennende, er en god historie. Jeg vil gå så langt som å si at den er helt avgjørende. I These Final Hours er ikke historien bedre enn litt under pari. Oppbyggingen er logisk nok, men som drama blir det for tynt. Hendelsene kommer litt tilfeldig, og fremstilles ikke på en troverdig måte. Nerven i dramaet uteblir, og som et resultat faller filmen igjennom. En krevende øvelse i genren er å ha et godt plot. Uten at jeg skal avsløre det her og nå, kan det bare sies at plottet er ganske så syltynt – med andre ord blir hele historien uforløst. Det hadde vært mye bedre om filmskaperne hadde maktet å komme opp med noen nye ideer som ikke var så forutsigbare, for underveis skjønner man hvor ting kommer til å ende opp. Selv om det finnes enkelte lyspunkt, ender filmen opp som en skuffende dommedagsfilm som ikke evner å være hverken spennende eller medrivende - til tross for et i utgangspunktet svært dramatisk scenario.
Teknisk
God teknisk kvalitet på både bilde og lyd. Bonusmaterialet består av trailere og bildegalleri.