Utgivelsen: 
Dracula Untold (2014)
A Song of Blood and Bollocks
Historien om hvordan den trivelige Vlad the Impaler ble til det blodtørstige monsteret Dracula, fortalt I en stil som minner ikke så rent lite om Game of Thrones. Bare mye dårligere.
Fotogalleri
Vlad (Luke Evans) er en prins fra Transylvania som har måttet vokse opp som gissel og ufrivillig soldat hos de onde tyrkerne. Som soldat var han en av de beste, det vil si en dreven ekspert i å snitte folk opp og spidde dem med lanser. Som prins er han en edel selvoppofrende mann med sitt folk og sin familie nærmest sitt hjerte. I tillegg blir han kjent med det bloddrikkende monsteret som bor oppe i fjellene.
Jeg synes ikke det er noen dårlig idé å fortelle tilblivelseshistorien til Dracula. Bram Stoker fôr over den med harelabb, men vi har hele tiden visst at den bød på action og vold og intriger. Det ser dessuten som om vi skal få en serie her, og da er det logisk å starte med begynnelsen. Jeg synes heller ikke det er noen dårlig idé å fremstille prinsen som en nobel kjekkas. Kjekk må han være, den oppvoksende generasjon liker best sine vampyrer som sexobjekter. Nobel er slett ikke dumt det heller, for det gir ham en spennende character arch.
Filmen har så mange fellestrekk med Game of Thrones at det nesten er litt komisk. Hele Transylvania ser ut som en provins i Westeros, mange kostymer og settinger er rett ut av hoffet i King’s Landing og vi får både onde adelige som begår ondskap på pur fanskap og brå og voldelig død i lange baner. Et par av de sentrale skuespillerne fra serien har til og med små, men viktige roller. Vel, jeg synes ikke det heller er noen dårlig idé. Hvis man er ute etter en kjapp hit, er det klart at det er sikrere å ri på en etablert trend enn å ta sjansen på å lansere en ny. Dessuten er middelaldermiljøet riktig for tidsalderen til Vlad, prins av Dracul. Til slutt i min opplisting av filmens gode idéer, Luke Evans er kanskje ikke en begavet karakterskuespiller, men han har utseendet og utstrålingen som rollen krever.
Men gode idéer bringer deg bare så langt i livet. Regissørdebutanten Gary Shore har rett og slett ikke talentet som trengs for å bringe dette i havn. Verst av alt, det er det visuelle det skorter mest på. Scene etter scene blir ufrivillig komisk. I stedet for stil, uhygge, drama og patos, ender det om og om igjen som camp, latterlig og mislykket overdrevet. Dracula kan omskape seg til en flokk flaggermus. Ikke én, men en flokk. Jeg er usikker på hvorfor, men han gjør det uansett så ofte at han gjør hele effekten til en dum og upraktisk superkraft i stedet for en dramatisk sensasjon. Han har superhørsel og infrarødt syn, noe som er bare merkelig. Han beveger seg i en av nøkkelscenene så lenge i slow motion at man kikker på klokka og lurer på om han rekker frem til slagmarken før rulletekstene. Replikkene er nesten gjennomgående trasige og overforklarende. Effektene oser low budget, noe som er ekstra pinlig i den evigvarende scenen med den gamle vampyren. Til og med små barn vet at man ikke skal vise for mye av et make up-monster, men filmskaperen Gary Shore er ukjent med dette.
I tillegg lider får ikke regissøren noe ut av Art Parkinson og Sarah Gadon som henholdsvis Draculas sønn og kone. Jeg tror ikke skylden ligger hos skuespillerne, begge to er ganske erfarne og har ikke falt gjennom i sine andre roller. Så jeg tilskriver det i stedet et svakt manus og en personregi som er like svak og amatørmessig som alt annet i filmen.
Det er ikke det at det ikke finnes underholdning i filmen, og den bygger som sagt på en rekke helt greie idéer. Ikke minst en genesishistorie om det kulturelle ikonet Dracula, noe som er merkelig lite utnyttet fra før av. Men det hele er så dårlig gjennomført at man gang på ganger ender med å bli skuffet. Hvis dette blir en serie – og det kan det bli, for filmen gjorde det ganske godt økonomisk – håper og tror jeg at de sparker regissøren og lar ham øve seg i noen år før han får komme tilbake.
Teknisk
Ikke helt bra bilde, kontrastene og fargene er ikke der de skal være og finstilling på bildet hjalp ikke stort. Noe under den vanlige standarden på blu-ray’er fra Universal, altså. Lyden er grei nok, ikke mer enn det. Ekstrastoffet består av en bakomfilm fortalt av Luke Evans, en bakomfilm om Luke Evans og noen deleted eller alternative scener