Den tredje mann (1949)
Idealismens død og moralsk korrupsjon
Carol Reed er regnet for å være en av etterkrigstidens store regissører. Hans virke strekker seg fra debuten i 1933 med filmen Midshipman Easy fram til 1972 (Follow me), og Reed har utført flere bemerkelsesverdige arbeider. På listen står det titler som Odd Man Out (1947), The Fallen Idol (1948), The Man Between (1955) - og filmen denne anmeldelsen skal handle om: The Third Man (Den tredje mann).
Den tredje mann er blitt kalt tidenes største britiske film. Den er berømt for sine fantastiske bilder og noir-stemning, temamusikk på sitar - samt at Orson Welles står på rollelisten. Men aller mest kjent er den for sitt glitrende manuskript med meget intrikate plot, skrevet av ingen ringere enn forfatteren Graham Greene - og med kanskje enda bedre regi, av Carol Reed altså. Selv om manuset senere er gitt ut i romanform, skrev Greene opprinnelig historien til bruk på lerretet. Samarbeidet mellom Greene og Reed går forut for Den tredje mann; The Fallen Idol var deres første fellesprosjekt, The Third Man var den andre i rekka, og "trilogien" ble avsluttet med Our Man in Havana. Etter Den tredje mann å dømme, passer deres evner sammen som hånd i hanske.
Filmens handling foregår i etterkrigstidens Wien, som er inndelt i franske, amerikanske, russiske og britiske områder. Holly Martins (Joseph Cotton), alkoholisert forfatter av "kiosklitteratur", ankommer byen på søken etter sin gamle venn Harry. Men Harry er død, nylig påkjørt og drept av en bil på gaten. Holly stiller i begravelsen, og blir oppmerksom på en kvinne - Anna Schmidt (Alida Valli) - som viser seg å være Harrys tidligere elskerinne, og Anna sitter inne med informasjon om Harry, opplysninger Holly senere skal få bruk for. Vitneopplysningene rundt ulykken er nemlig sterkt motstridende, og mye tyder på at det ikke er noen vanlig trafikkulykke som har funnet sted, men et drap. Holly virvles inn i Wiens undergrunnsmiljø i søken etter løsningen på hvordan (og hvorfor) Harry Lime døde - spørsmålet som også driver filmen fremover. Han sporer opp to menn, Baron Kurtz (Ernst Deuch) og rumeneren Popescu, som etter sigende var alene om å bære liket, og det viser seg at de holder noe skjult. Nye opplysninger sier at det var TRE menn som bar liket, og Holly blir besatt av å oppspore tredjemann.
Under overflaten ulmer temaer som skyld, kjærlighet, ambivalens, og ikke minst idealismens død. Filmen viser også tystingens to sider, og en klassisk noir-film verdig, har man med et nett av bekjentskaper, relasjoner, hemmeligheter og sammensvergelser å gjøre. Robert Kraskens stemningsfulle og flotte svart-hvitt-bilder - i noen sekvenser filmet med skjevt kamera - gjør også The Third Man til en topp-estetisk noirfilm.
Rialto Pictures har visst å behandle filmen med stor respekt på denne DVD-utgivelsen (Criterion Collection). Alle gradene på gråtoneskalaen trer klart fram, fotografens nydelige skyggespill i bildene kommer fullt til sin rett gjennom en klar og tydelig gjengivelse (i 4:3 fullskjerm, format 1.33:1), med perfekt svart og perfekt hvitt. Råmaterialet er restaurert etter alle kunstens regler, og enormt forbedret (22.000 digitale reparasjoner skal være utført). Forskjellene før/etter demonstreres via et eget kapittel i det omfattende ekstramaterialet som tilhører denne DVD-utgivelsen (se nedenfor). Det er fortsatt en litt ujevn kvalitet over bildene (råmaterialet var sterkt preget av slitasje, støv og flekker), men filmen er fra 1949, og denne DVD-utgaven gir nok det aller beste bildet av The Third Man man finner per idag. Lyden (mono) fungerer greit nok - det er lett å få med seg hva som blir sagt - selv om dialogen er unaturlig distansert, liksom pakket inn i blikk. Filmen er kun tekstet på engelsk.
En introdukjon av filmen - i form av stemme over åpningsbildene - leses av selveste Carol Reed på denne versjonen, som er den originale britiske varianten med 104 minutters lengde (den amerikanske er kortet ned med 11 minutter). Introen ble senere tilpasset et amerikansk publikum, og denne DVD'ens ekstramateriale inneholder begge variantene, slik at man kan sammenligne for kuriositetens skyld.
Det kanskje mest spennende blant det rause bonusmaterialet, er Den tredje mann som radio. Her hører vi både "The lives of Harry Lime" - radioserie med Orson Welles - pluss Lux Radios presentasjon av The third man. Man finner også "Graham Greenes treatment", lest av Richard Clarke, som kan høres ved å aktivere audio-knappen på fjernkontrollen. Vi har UK-trailer, US-trailer, produksjonshistorie via tekst og stillbilder, samt en intro av Peter Boganovic som reklamerer for filmen. Som om ikke dette var nok, finner man også et spor kalt "sewer footage" - en spesiell sak: Den lille dokumentarfilmen handler om undergrunnspolitiet (undergrunn i bokstavelig forstand) i Wien, på jakt etter kriminelle i hulrommene under byens gater. Videre finnes det også et spor der Anton Karas spiller filmens MEGET berømte temamusikk på sitar, på en cafe i Wien. Låta var lenge en bestselger. Og trailere: Originaltrailer og re-release-trailer.
Orson Welles rolle i Den tredje mann er ikke stor, målt i antall spilleminutter, men hans opptreden er helt spesiell, og så sterk at den alene er verdt filmen. (Det er morsomt at de to rømlingene fra Citizen Kane - Welles og Cotton - møtes igjen her!) Dette er en førsteklasses DVD-utgivelse av en stor klassiker, og anbefales på det sterkeste som kjøpefilm.