Utgivelsen: 
John Tucker Must Die (2006)
Warning
Det finnes ingen grunn til at nettopp du skal kaste bort tiden din på denne filmen. Til tross for at den oppnår lavest mulig karakter (skulle ønske man kunne begi seg ut på minussiden av karakterskalaen i dette tilfellet) er ikke denne filmen en gang en kuriositet slik som Plan 9 from Outer Space av den legendariske Edward D. Wood Jr. Folk har en tendens til å skape et kultforhold til særdeles dårlige filmer. John Tucker Must Die er dessverre ikke av den arten man kan skape seg et forhold til, den er bare rett og slett uhyre dårlig.
Ut fra tittelen kunne man tro at dette var en actionfilm med Jet Li i hovedrollen. Det er så langt fra sannheten som man kommer. John Tucker Must Die er et nytt innslag i kategorien high school-komedie, en sjanger som har vært sentrum for en hel del kritikk i utgangspunktet. Personlig har jeg et ganske avslappet forhold til denne type filmer, men etter å ha sett Betty Thomas’ film begynner jeg å lure på om det er større sjanse for at Norge vinner VM i fotball enn at jeg ser en lignende film igjen.
Slike komedier er ofte kjerneområdet for å ta i bruk klisjeer; utilpasset søt jente liker ikke de populære guttene og jentene på skolen, blir venner med dem, vinner heltens gunst, vil være seg selv igjen, moralsk tale mot slutten omrammet av en utrolig stor og urealistisk fest, skaper balanse i forholdet mellom seg selv og opprinnelige venner. Vel, der har du klisjeene, og der har du sannelig innholdet i John Tucker Must Die også. Det var ikke meningen å røpe historien, men i stedet sparte jeg deg for halvannen time med bortkastet livskvalitet etterfulgt av timer med et stort tomrom i hodet.
Hovedpersonen i denne filmen er John Tucker (Jesse Metcalfe), skolen mest populære gutt, kaptein på basketlaget og en flørter av rang. Når de tre kjærestene hans oppdager at hans blikk er rettet mot flere hold, da velger de å ta affære og sørge for at han får seg en real lærepenge. Til dette trenger de hjelp fra den anonyme Kate (Brittany Snow) som skal klare å fange Johns oppmerksomhet for så å vise at han ikke er noe særlig. Historien er som nevnt full av klisjeer samtidig som den er et forsøk på å lage noe i nærheten av Mean Girls, en film som fungerer langt bedre.
Jeg klarer simpelthen ikke å forstå hvorfor amerikanerne aksepterer slike overflatiske filmer som dette. Handlingen er så vag og dårlig motivert at det smitter over på tilskuerens mottagelse av filmen, med unntak av amerikanerne da. Manuset er blottet for nyanser og bærer tydelig preg av å være laget av kommersielle interesser. Dette er også en komedie, og selv om undertegnede kanskje ikke faller innenfor målgruppen for denne filmen, så må det sies at filmen fremstår mer som en uforskyldt tragedie enn en komedie.
Jesse Metcalfe er mest kjent som gartner i ”Frustrerte fruer”, og i John Tucker Must Die har han fått med seg et lass av velskapte ungdommer i de øvrige rollene. Jeg skulle egentlig ønske jeg gikk på en skole hvor så mange flotte jenter var i min umiddelbare omkrets, men jeg tror ikke dette er særlig realistisk verken i Norge eller andre steder. Skuespillerprestasjonene i denne filmen er verken fugl eller fisk, likevel klarer noen av jentene, og sannsynligvis også guttene, å sjarmere til en viss grad. Jeg tror derimot ikke at vi kan forvente noen solide gjennombrudd fra disse aktørene med det første. Til det fremfører de litt for typisk og gjennomskuelig skuespill. Jenny McCarthy spiller for øvrig moren til Kate, og det er nesten som jeg velger å tro at hun kommer best ut av det i denne filmen. Det burde kanskje si sitt om hva som er å finne i denne filmen.
Betty Thomas har på ingen måter regissert noen god film med John Tucker Must Die. Det er rett og slett noe av det dårligste jeg har sett. Sannsynligvis troner den høyt på toppen av forferdelige filminntrykk, og det er nesten som om jeg kunne foretrukket en maratonhelg med synkronsvømming fremfor et gjensyn med denne filmen. Og nå har jeg ikke engang kommentert den forferdelige musikken som til stadighet akkompagnerer de overflatiske situasjonene i filmen…
Teknisk
Denne utgivelsen er langt i fra så elendig som selve filmen. Bildet kommer i 16:9 fullskjerm (1.85:1) og fungerer helt optimalt. Det samme gjelder lyden som presenteres i Dolby Digital 5.1.
Det er også vedlagt en god del ekstramateriale. Dette inkluderer et kommentarspor med Betty Thomas og klipperen Matt Friedman, to slettede scener, fire snutter fra innspillingen og to forferdelige musikkvideoer. Felles for ekstramaterialet er at det forblir fullstendig uinteressant når filmen det presenterer er noe av det svakeste som har blitt importert til norsk jord.