Utgivelsen: 
Nightcrawler (2014)
Skadedyr
Om du har mage til det, en både spennende og fascinerende film med et skrekkinnjagende troverdig karakterportrett.
Fotogalleri
En nightcrawler er en freelance pressefotograf som opplever en renessanse takket være gode, billige digitalkameraer og TV-stasjoner som konkurrerer om blodige, sensasjonelle opptak. For å gjøre denne jobben bedre enn alle andre, må du koble ut store deler av samvittigheten din mens du filmer andres ulykke og død. Lou Bloom (Jake Gyllenhaal) er perfekt for de usleste sidene av denne tilværelsen, for du skal lete lenge for å finne et uslere kryp enn ham.
Regissert og skrevet av Dan Gilroy, produsert av Tony Gilroy og klippet av John Gilroy, men likevel langt fra noen familiefilm. Regidebutanten er definitivt sulten, men han er også disiplinert. Den enkle, gode historien kunne vært vinklet på mange måter, men Gilroy har holdt det hele jordnært og ekte, selv om tempoet er høyt både innholdsmessig og visuelt. Dette gir oss en god sjanse til å komme innpå hovedrollefiguren Lou og hans sammensatte sinn.
Gilroy gir Jake Gyllenhaal plass til å utfolde seg, og han gjør det til gagns, Lou kommer veldig, veldig nær oss. En intens slankekur har spisset de allerede spisse trekkene hans. Han utstråler raring på lang avstand, og stakkars den som er nær nok til å bli trukket inn i de endeløse salgs-pitchene hans. Lou er lærenem og kvikk, og han har kurset seg selv i mange av tidens mest forførende salgs- og manipulasjonsteknikker. Det renner buzzwords av ham, blikket er kaldt og litt stivt, han lener seg inn, ulveaktig og grådig og jeg følte nesten en eim av dårlig ånde fra skjermen. Lou er en total sosiopat, kanskje direkte sinnsforvirret.
Filmens spenning knytter seg først og fremst og sist til ham og hva han måtte finne på, og det er kanskje en svakhet. Det lar seg ikke nekte at vi gjennom ham får et svært negativt inntrykk av disse paparazzi-mutasjonene, og jeg er ikke sikker på at det er helt rettferdig. Skarpt fokus og konsekvent historiefortelling trenger ikke å være ensidig, så jeg tilskriver mangelen på nyanser i selve skildringen av miljøet til Gilroyenes manglende erfaring.
Men manglende nyanser og smalt fokus betyr ikke så veldig mye, for Lou stjeler filmen uansett. Han har ikke egentlig en utviklingsbue, for som de fleste med psykopatiske trekk går han nokså upåvirket gjennom livet. Vi lærer derimot mye om ham, og læringskurven er bratt. Vi finner fort ut at han er et kryp, men det tar en stund før det går opp for oss at han ikke er den narren som taleflommen tyder på. Han er tvert imot ekstremt farlig og overrumplende kald og slu.
En absolutt overbevisende debut og filmskaperne har hatt fornuft nok til å la en talentfull stjerne få skape en figur som kan bli en kultklassiker.
Teknisk
I overkant uskarpe bilder med litt utvaskede nyanser av sort. Lyden er grei. Ekstrastoffet består av en femminutters promofilm og et godt og muntert kommentarspor med alle de tre brødrene Gilroy.