Utgivelsen: 
A Million Ways to Die in the West (2014)
Typisk MacFarlane
God og delvis intellektuell komedie, som er mer humremorsom enn lattervekkende.
Fotogalleri
Mannen som har laget denne filmen med det litt krøkkete navnet, er ingen ringere enn Seth MacFarlane. Han har etter hvert etablert seg som en av de mest populære humoristene i vår tid, og har fritt spillerom i denne westernkomedien. Han ikler seg rollene både som regissør, manusforfatter og hovedrolleinnehaver. Mange av prosjektene han har blitt kjent for – alt fra Family Guy til Ted – deler som oftest seerne i to grupper: de som liker ham, og de som overhodet ikke liker ham. Personlig har jeg aldri falt helt for den delvis grove og sarkastiske humoren hans, og det var med skepsis at jeg skulle se denne filmen. Overraskelsen var derfor stor når det viste seg at dette var en mer enn grei nok film.
Grunnmuren for A Million Ways to Die in the West er bygget på velkjente elementer fra westerngenren, ispedd mye forsøk på humor. Seth MacFarlane spiller «helten» Albert, som er en virkelig feig og ubrukelig karakter. Etter at kjæresten hans slår opp, kommer en vakker femme fatale til byen, og de to utvikler et godt vennskap. Historien og ikonografien er som tatt ut av klassisk western, og det som skiller den ut fra andre genrefilmer, er humoren. I begynnelsen får jeg et inntrykk av at genretilhørigheten bare er et påskudd for å komme med billige poenger, men etter hvert som filmen setter seg, ser jeg definitivt verdien i den. For alle som verdsetter western, er det kostelig å se på den bevisste leken med virkemidlene som kjennetegner den ikoniske genren.
De mange «på-bekostning-spøkene» treffer ofte veldig godt, men det er illustrerende for det meste MacFarlane har gjort, at morsomheter som regel fører til humring, snarere enn latter. Oppgjøret med klisjeene westernfilmene er betimelige, og at man stiller spørsmål med oppfatninger rundt hagemyten, retten til å «sivilisere» vesten og rasistiske holdninger, er en velfortjent kritikk. Det er også interessant at filmen tar opp tematikken rundt den hierarkiske bondemodellen som finnes i westernfilm. Hvis en karakter i klassisk western ikke hadde storfe, var han nesten utelukkende en mislykket karakter. Slik er det også i denne filmen, og det er morsomt å se hvordan man spiller på stereotyper rundt rollen til bonden i western. Kritikk og lek er gjennomført og delvis ganske intellektuelt, men mange av poengene i denne filmen vil nok ikke fremstå som morsom for de som ikke kjenner westerngenren godt. For de andre finnes det jo sedvanlige underbuksevitser og vannlatende sauepeniser man kan le av. Nettopp disse små og vulgære klippene tar bort litt av potensialet som faktisk finnes. Gode poenger trenger ikke en slik grafisk og barnslig fremstilling, og det tar bort litt av kredibiliteten til filmen.
Som filmfortelling er ikke dette noe mesterverk, og handlingsforløpet er temmelig forutsigbart. Mye av fremdriften baseres på virkemidler man har sett hundrevis av ganger før, men den fungerer helt greit som et bakteppe for det som er det egentlige målet med filmen – å underholde. Og det klarer man virkelig å gjøre! Det er deilig hver gang man får skepsis revet bort, og at man kan bli glad i noe man trodde man ikke likte. Dette skyldes i stor grad at genreleken er dyktig, at skuespillerne sjarmerer, og sist men ikke minst: filmen ser helt utrolig bra ut. Kostymer, miljø, scenografi – alt er nydelig laget. Det er godt mulig at dette er den reneste og minst truende westernfilmen som noen gang er laget. Selv om filmen halter her og der, blir den en underholdende og fin film å se på. Hvis MacFarlane klarer å legge bort litt av de unødvendige grovisene og flink-gutt-faktene, kan det godt hende at han blir en fremtidig legende. A Million Ways to Die in the West er i hvert fall et steg i riktig retning.
Teknisk
Å se filmen fra denne utgivelsen er en sann fryd, det er ikke ofte at bildekvaliteten imponerer så mye. Fargegjengivelse og klarheten i bildet er av ypperste klasse. Lyden er også strålende, med fine lydeffekter og musikk, og ikke minst en tydelig og klar gjengivelse av dialogen. For de som liker filmen, er det mengder av bonusmateriale som garantert kommer til å falle i smak. Her finner man alt fra bakomfilmer, gag-reel og kommentarspor. Ironiseringen over klassisk bonusmateriale som følger med fysiske utgivelser er i seg selv verdt en titt.