Utgivelsen: 
W. (2008)
Ikke det beste ettermælet
Oliver Stones filmbiografi om George W. Bush er en nedtonet og nokså tilfredsstillende affære.
Se filmklipp
Oliver Stone er ikke videre fornøyd med mannen som styrte USA over to presidentperioder. Heldigvis tydeliggjør han ikke dette gjennom et polemisk utbrudd i retning den utskjelte George W. Bush. I stedet bryter han karakteren ned og gir oss presidenten som et soleklart satirisk offer. Det er modig gjort, og det fungerer også ganske tilfredsstillende.
Når regissør Stone velger denne linjen makter han både å gi oss et nødvendig innblikk i personens liv, samtidig som det ligger mer skuffelse enn kritikk i bunnen. Dette er tross alt en biografisk film om en katastrofe av en president, men ikke et direkte personangrep. Er det akkurat det du ønsker, anbefaler jeg at du henter frem gamle episoder av David Letterman.
Filmen tar for seg W. fra studietiden og frem til nåtid. Vi får stykkvise innsyn i mannens manglende evner til å finne seg en fast jobb, og det fokuseres på det utsvevende livet han har hatt, og hvordan han på nærmest klysete vis ikke lot seg affisere av det. Samtidig vektlegges relasjonen med den mektige faren og broren Jeb som i langt større grad etterlever farens forventninger.
Likevel går den tidligere presidenten gjennom en reformasjon og ender opp med å etterstrebe farens forventninger. Han ønsker å lykkes. Han ønsker å vise at han duger til noe. Han ønsker respekt. Og han ønsker ikke å være i skyggen til broren. Men for mange er og forblir han bare en bajas.
W. er en nedtonet biografi, noe som kommer hovedrolleinnehaveren Josh Brolin til gode. Det eneste jeg føler at skuespilleren mangler, er de usedvanlig mørke og tomme øynene til den virkelige Bush; der hvor han stirrer ut i luften med klare preg av at det er nokså tanketomt innenfor. Det er heller ikke så lett å spille samme mann gjennom en førtiårsperiode, noe som resulterer i at Bush ser ut som en førtiåring når han er tjue, men slike bagateller må man nesten bare akseptere.
Filmens tagline sier at ”anyone can grow up to be a president”. Det er i beste tilfelle en sannhet med modifikasjoner. Det er alltid greit om noen drar i trådene, og hvem som helst har ikke den muligheten. Dessuten var ikke George W. Bush hvem som helst, selv om han ofte ga uttrykk for det.
Teknisk
Filmen får du i 16:9 letterbox. Bildet fremstår som ganske ordinært og i noen tilfeller minner det mer om en TV-produksjon enn en kinofilm. Lyden i Dolby Digital 5.1 henger godt sammen med lyden. Ingen lar seg sjokkere, verken på godt eller vondt.
Vi får ingenting ekstra til denne utgivelsen.