Toxic Avenger 2 [Special Edition] (1989)
'Call me Big Mac with cheese'
Troma er kjent for å lage B-filmer, og Toxic Avenger II er intet unntak. Det legges i denne produksjonen opp til at egentlig grufulle episoder skal bli morosomme fordi utførelsen av både spesialeffekter og skuespill er lav. Krydre så med lettkledde damer og en god del slåssing så har du konseptet!
Filmen handler om Toxic Avenger (John Altamura/Ron Fazio), en mann som i film nummer en ble dyttet ned i en tønne full av kjemikaler og kom ut som en uovervinnelig, men motbydelig stygg, superhelt. I denne oppfølgeren ser vi at Toxie kjeder seg - det finnes ikke mer ondskap å bekjempe i byen han bor i, og han har måttet ta seg jobb på et senter for blinde (hans kone er forresten også blind). Men idyllen skal snart bli brutt: Et stort selskap har funnet ut at for å erobre verden må de først erobre hjembyen til Toxie, og de forsøker å sprenge både helten vår og senteret han jobber på til himmels. Senteret går, men Toxie består! Selskapet finner ut at de i Japan har teknologi til å bryte ned Toxies superkrefter, og lurer ham til å surfe til Japan (fra New York!!) for å finne faren sin. Mens Toxie leter etter faren sin i Japan fortsetter selskapet sine ødeleggelser i hans hjemby. Klarer Toxie å finne sin far og samtidig redde hjembyen sin, eller vil de onde lykkes i å ødelegge kreftene hans?
Dette er (ment å være) en komedie, og det må innrømmes at det ble litt humring de første fem minuttene. Etter hvert blir filmen bare slitsom, forutsigbar og irriterende. Selv forsøkene på å krydre filmen med nakne og halvnakne damer innimellom, som Troma er glad i å gjøre, gir ikke filmen noe ekstra. Lydeffektene kan drive en til vannvidd (de er dobbelt så høye som talen og i tillegg elendige), skuespillerne imponerer ikke og musikken er heller ikke mye å skrive hjem om.
Bildet er 4:3 fullskjerm, og er preget av noe støv og feil i overføringen - men er ellers skarpt. Fargene virker også noe blasse. Lyden er presentert i Dolby Digital 2.0, til tross for at de i en av introsekvensene på platen bruker bakhøytalerene aktivt! Lydmiksen er som tidligere nevnt dårlig. Det er en del scener i filmen som hadde hatt god nytte av Dolby Digital 5.1, men det har altså Troma ikke tatt seg råd til.
Er det så noe positivt å si om utgivelsen i det hele tatt? Ja, det er faktisk det. Troma vil så gjerne mestre dette nye fantastiske mediet og helst være litt i forkant. Menyene er animert og fine (dog litt rotete), og det er hauger(!) av bonusmateriale. Det eneste negative med disse menyene er at det viste seg vanskelig å spille av selve filmen fra dem!! Men Troma skal ha for at de prøver, og det er tydeligvis lagt ned mye arbeid i menyer og ekstramateriale.
Likte du den første Toxic Avenger er det mulig du vil ha glede av å se denne, men høyst sannsynlig har du mer glede av å se en hvilket som helst annen av filmene i DVD-samlingen din om igjen!