
Amazonia (2013)
Vellaget jungelfilm
Fin familiefilm med mengder av spenning og et vakkert, underliggende budskap.
Et lite privatfly styrter langt inn i Amazonas, og en av passasjerene – en liten capuchin-ape – blir overlatt til seg selv når pilotene stikker av. Apen er født i fangenskap, og vet ikke hvordan den skal overleve i den farlige jungelen. Vi får bli med på en reise hvor den lille apen må lære seg det nye livet i et ukjent landskap hvor det lurer farer rundt hvert hjørne. Amazonia er en spennende familiefilm, men den passer ikke for de aller minste. Alle dyrescenene er satt inn i en troverdig fiksjonell ramme som gjør at farene virker skumle, selv om det utelukkende er dyr som er med. I en tid hvor dyrefilmer ofte er glatte og tåpelige – for eksempel Buddies-filmene – er Amazonia et flott alternativ som tilbyr et langt bedre innhold.
Det er ikke så alt for ofte at det lages filmer med dyr i hovedrollene lenger, slik det er gjort i denne filmen. Handlingen formidles stort sett gjennom en apes opplevelser, ispedd en del flotte naturscener. Raskt får vi sympati for den lille apen, i første rekke fordi han har flere menneskelige egenskaper, og at vi får se at han er veldig redd og søker trygghet i «menneskelige» omgivelser. God klipping fanger inn mye av følelsesregisteret til den lille hovedkarakteren, og den gjør en svært fin rolletolkning – om man kan bruke slike uttrykk om et dyr.
Spenningsnivået er overraskende høyt, og hendelsene er ofte svært dramatiske. Den lille apen står ofte i fare for å bli spist eller drept, og kraftfull musikk underbygger den skumle stemningen. Derfor er aldersgrensen på 7 år kanskje litt lav, ettersom barn ned til 4 år kan se den. Dette er definitivt ikke en film alle fire-, fem- eller seksåringer er komfortable med å se. Heldigvis blir ikke filmet for oppjaget, og tar seg tid til å roe ned mellom slagene. Amazonia er en fin estetisk opplevelse, for mange av scenene er storslåtte og eksotiske. Jungelen er en utrolig fin kilde til fantastiske scener, og de kommer som perler på en snor. Ikke bare er filmen en fint sammensatt spenningsfilm, den er også dokumentarisk. Derfor blir den lærerik, og er en fin kilde til kunnskap om regnskogen. Selv for voksne som har sett det meste av BBCs naturdokumentarer, er det mer kunnskap og hente. Men ikke minst er filmens kritikk mot avskoging et viktig budskap som passer ypperlig inn i fiksjonsrammen. Det er interessant at det aller farligste dyret og den største trusselen i filmen er mennesket.
Det som etter hvert blir et lite problem, er at den narrative linjen blir litt løselig fremstilt. Det er ingen som prater, men samtidig som dyrene formidler følelser på utmerket vis, er det usikkert hva som er målet for den lille apen. For voksne er dette i og for seg ikke et stort problem, men barna trenger gjerne å vite «målene» til karakterene. Skal apen komme seg tilbake til eieren, eller skal den bli en innbygger i jungelen? Svaret får vi ikke vite før i siste scene, og for de minste kan dette være en utfordring å forholde seg til. Det koker ned til hva man skal forvente underveis, og det skapes det ikke mye forventninger om – de tegnene og hintene som gis er ambivalente.
Det er vanskelig å ikke bli imponert over hvordan filmskaperne har klart å fanget dyrene i situasjoner som passer så godt inn i en fortelling. Spesielt er apene imponerende å se på. Amazonia gir oss en spennende reise gjennom jungelen, og klarer å holde på oppmerksomheten fra start til slutt. Filmen har ikke det sedvanlige, oppjagede tempoet genren delvis er kjent for, og varierer fint mellom fart og ro. Selv om dette ikke er en film for sarte barn, er det like fullt en svært fin familiefilm.
Teknisk
Noen ganger er DVD-formatet fryktelig irriterende dårlig, spesielt når Blu-ray tilbyr mye større muligheter. Denne DVDen er derfor en stor, positiv overraskelse. Bildekvaliteten er aldeles utmerket. Når lyden også er svært god, blir dette en fin opplevelse. Det er ikke noe bonusmateriale på disken.