Dean Spanley (2008)
Årets overraskelse
Det er utrolig hva ungarsk tokaier kan gjøre med mennesker. I hvert fall i denne eventyrlige filmen fra New Zealand.
Se filmklipp
Unge Fisks forhold til sin far bygger i stor grad på vaner. Ikke fordi den godt voksne sønnen ønsker det slik, men fordi hans far er kroneksemplet på et vanedyr. I tillegg er han en ufordragelig frekk og tidvis gretten gubbe som ikke nøler med å si hva han mener.
I mangel av noe bedre å finne på, drar de to en torsdag til et foredrag om reinkarnasjon. Til sin store forbløffelse oppdager Fisk Jr. at prost Spanley også har tatt turen til dette foredraget. Betyr det at han vet noe om dette utenomkristelige fenomenet? Fisk blir nysgjerrig på prosten og etter hvert innleder de et bekjentskap, mye takket være ungarsk tokaier; en svært eksklusiv siruplignende vin som opprinnelig var ment for kongelige av det habsburgske riket.
Dean Spanley er en forbløffende kreativ og morsom film, nærmest som et eventyr for voksne. Filmen er en adaptasjon av irske Lord Dunsanys bok som ble publisert i 1936. Hva boken angår vet jeg ikke, men manuset av Alan Sharp er, betimelig nok, uhyre skarpt. Her pøses det på med kreativitet og fantastiske replikker med den herligeste vidd du kan forestille deg. Spesielt har Peter O’Toole blitt beæret en gavepakke av sarkastiske replikker som fremføres så godt at man nærmest blir fra seg av begeistring.
Peter O’Toole er også filmens garanti for en flott filmopplevelse. Sjelden har jeg sett en gammel ringrev spille så uimotståelig godt. Han serverer den ene knusende replikken etter den andre med utsøkt timing, og han får frem et utrolig ansikt i samme slengen. Hans kolleger i Jeremy Northam, Bryan Brown og Sam Neill som prost Spanley er ikke galt det heller. Spesielt morsomt er det å se når Sam Neill skal kose seg med den ungarske tokaieren.
Toa Fraser gir oss her en strålende aristokratisk beretning fra kolonitiden. Det er for så vidt glimrende å se slike filmer uten Keira Knightley i hovedrollen. Dessuten er filmen fullstendig mannsdominert, uten at den blir noe mindre forførende av den grunn. En av årets store overraskelser så langt, uten tvil. Dean Spanley skal i alle fall ses flere ganger. En svært sterk femmer fra meg.
Denne anmeldelsen har tatt utgangspunkt i en visning ved Kosmorama – Trondheim Internasjonale Filmfestival.