Utgivelsen: 
Silver Linings Playbook (2012)
Nevrotisk komedie
Velspilt fra Jennifer Lawrence og Bradley Cooper, men aller mest gledelig å se Robert De Niro i en god film igjen.
Patrick (Bradley Cooper) er bipolar. Han har ekstreme humørsvingninger, aggresjonsproblemer og en syklig tro på at hans allerede havarerte ekteskap skal gjenoppstå - etter åtte måneder på institusjon. Foreldrene tar han til seg, i håp om at ting skal bedre seg. Det gjør det selvsagt ikke. Patrick forsøker å gjenoppta sitt gamle liv, selv om både konen og hans tidligere arbeidsplass har fått besøksforbud mot han.
Så møter han Tiffany (Jennifer Lawrence) og ting knytter seg enda mer til i livet hans. Tiffany har nok å stri med, hennes ektemann ble nylig drept og hun bor også hjemme hos foreldrene sine. Hun har utviklet nymfomane trekk og hun blir umiddelbart interessert i Patrick.
Vi kommer dypere og dypere inn i psykosene til de to hovedpersonene, og også noen av de nærmeste venner og familie. Det viser seg at Patricks far (Robert De Niro) er minst like forstyrret som sønnen. Han lider av tvangstanker og er i tillegg en håpløs gambler. Forholdet far/sønn er i det hele tatt behandlet med stor omhu i filmen, og selv om du ikke nødvendigvis lider av tilsvarende lidelser, er det mye å kjenne seg igjen i her.
Som romantiske (nevrotiske?) komedier flest er dette veldig forutsigbart, det går opp og ned, mest ned i denne filmen, for selv om det er en del humor, så er det litt misvisende å markedsføre den som en komedie. Det er mye tragisk og hjerteskjærende trist her, ikke alt er malt ut med bred pensel, men det ligger under overflaten og ulmer. Hvilke lidelser har ikke Patricks mor vært gjennom, f.eks.? Hennes rolle blir liten med to så dominerende menn i sitt liv, men Jacki Weaver gjør en strålende rolleprestasjon med det lille hun har å spille på.
Det er i det hele tatt mange gode rolletolkninger her. Hvem skulle tro at Bradley Cooper skulle være god i en så vanskelig rolle? Han gjør rollen mye bedre enn jeg hadde trodd. Det er nerve, sinne og ikke minst en gripende sårbarhet i hans fremstilling av Patrick. Robert De Niro er suveren som hans far, endelig er De Niro tilbake etter årevis med middelmådige filmer. Oscarvinnende Jennifer Lawrence som Tiffany var som forventet god. Hun har allerede vist hva hun kan både i Winter’s Bone og The Hunger Games.
Silver Linings Playbook er til tross sine nevroser og nedturer, en feelgood film. Selv om det er mye motgang skjønner vi at dette nok kommer til å løse seg på en eller annen måte, det ligger litt i sjangeren. Men likevel blir jeg underholdt av godt manus, ekstremt gode skuespillere og en helstøpt filmopplevelse.
Filmen ble nominert til en rekke Oscar, blant annet for manus, regi og beste film, men det var bare Jennifer Lawrence som drog i havn den gullbelagte statuetten. Velfortjent.
Teknisk
Bilde og lyd er helt ok, men ikke noe mer enn det. Ingenting ekstra er alltid en nedtur.