Chinatown (1974)
Uforutsigelige Chinatown.
Roman Polanskis film i noir-tradisjonen - Chinatown fra 1974 - er en kostelig, men tragisk kriminalhistorie med Jack Nicholson i hovedrollen som den sørgmodige og grovkjeftede J.J.Gittes, en moralsk frynsete, men snill privatdetektiv. Gittes har base på et støvete kontor bak tunge trepersienner, og det er her han befinner seg når han blir oppsøkt av kvinnen som presenterer seg som Mrs Mulwray. Hun ber om hans assistanse for å finne ut om mannen hennes, Mr Mulwray, har en affære på si. Gittes tar saken, og det det intrikate plotet starter. Chinatown krever mye oppmerksomhet, og det vil være umulig å klarlegge alle trådene i historien gjennom dette relativt snaue anmeldelsesformatet. Jeg skal derfor forsøke å fatte meg i korthet, uten å avsløre for mye.
Handlingen finner sted i det knusktørre Sør-California på 30-tallet, og et vannreservoar står i sentrum for mange av de lokale politikeres og maktpersoners oppmerksomhet. Mr Mulwray (Darrell Zwerling) eier reservoaret sammen med sin svigerfar, Noah Cross (John Huston), men mener det vil være riktig å gjøre det kommunalt til alle innbyggernes fordel, et syn som møter tung motstand. Det forekommer korrupsjon på høyt plan, Mr Mulwray sitter med informasjon om dette, og blir drept. Gittes blir nå sterkt interessert - ettersom det tilsynelatende trivielle utroskapsoppdraget har brakt ham inn i en mord- og korrupsjonssak som han ikke forstår motivene for - og han er bestemt på å komme til bunns i den store materien. Det har også kommet for dagen at kvinnen som ga ham oppdraget IKKE egentlig var Mrs Mulwray, og når den ekte Mrs Evelyn Mulwray (Faye Dunaway) kommer på banen, er Gittes VIRKELIG solgt.
Ingen kunne ha vært bedre enn Dunaway i rollen (som var tiltenkt henne fra begynnelsen av) som den vakre og svært mystiske enken, og man forstår hvorfor Gittes kaster seg inn i voldsomme spekulasjoner rundt hvilke hemmeligheter hun bærer på, og om hun har noe med mordet å gjøre eller ikke. Han snuser faktisk så mye rundt at han får neseborene kappet opp, og bærer en gedigen hvit bandasje over nesen gjennom halve filmen. Jack Nicholson fortjener også svært mye av æren for at Chinatown er uforglemmelig. Han er en helt sentral figur i filmen, på høyden av seg selv som skuespiller, han opptrer i nesten alle bildene og typen han skaper fargelegger filmen. Han er både sjarmerende og ufordragelig, myk og aggressiv, stygg og pen - alt med brå skiftninger og i en perfekt miks. Forøvrig kan jeg nevne navn som Jerry Lopez, John Hillerman, Burt Young, Diane Ladd - og Roman Polanski selv - fra skuespillerlisten.
Både Mr Gittes og filmen tar seg god tid, og fordi mange hendelser blir ofret mye plass har filmen et slags hverdagslig preg som lader scenene. Dette igjen leder oss rett inn i filmens univers og gjør den lett å leve seg inn i. Polanski er flink til å skape sine egne, fortettede verdener som engasjerer seerne.
Det våte element er altså sentralt i Chinatown, og på lydsiden har Polanski gjort mye ut av dette. Vannlyd er ofte "unaturlig" forsterket i forhold til bildet, for eksempel lyden av springvann, sildring i basseng, sluser som åpnes - eller den utilnærmelige Evelyns isterningers klirring mot kantene på whiskeyglasset hennes.
Det er ingen grunn til å klage på verken lydbildet eller den tekniske behandlingen på denne DVD-platen, som finnes både i Dolby Digital 5.1 OG i original, restaurert mono. Bildet i 16:9 letterbox (i formatet 2.35:1) er noe varierende i kvalitet, men imponerende tydelig og skarpt i de (mange) mørke partiene. Allikevel er ikke bildet det ALLER flotteste man har sett på DVD - oppløsningen kunne ha vært et par hakk skarpere, men det er absolutt akseptabelt. Dessuten finner man få forstyrrelser i form av støv, slitasje og lignende alderstegn. Merkelig nok er platen uten tekstbiografier og produksjonsnotater, men med en hyggelig overraskelse i form av et tretten minutter langt "intervju" med regissør Polanski, produsent Robert Evans og manusforfatter Robert Towne. Pluss trailer.
Chinatown er verdt både å se og eie.