Utgivelsen: 
Hellboy (2004)
Rød kjempe til unnsetning
Hellboy så først dagens lys i 1994 i tegneserieformatet. Skaper var en viss Mike Mignola og utgiver var Dark Horse Comics, en utgiver som har spesialisert seg på litt utenom det vanlige tegneseriehelter. Nok å nevne Barb Wire, The Mask, Dr.Giggles og ikke minst Alien v.s Predator. De fleste er filmatisert, og med tanke på popularitet (i USA helst) så var det bare et tidsspørsmål om når kult figuren Hellboy måtte komme.
Hellboy er et topphemmelig militært prosjekt. Opprinnelig funnet under et raid mot Nazistenes fikling med det okkulte, ble Hellboy tatt hånd om av amerikanerne, og mens mange rykter svirrer, så er det ingen som offisielt vil verken bekrefte eller avkrefte at denne svære rødfargede kjempen finnes. Hellboy er en blanding av mye rart. Kanskje er det riktig å si at han ser ut som en slags demon. Svær er han i alle fall, og han har ifølge ryktene en umenneskelig styrke, og brukes i kampen mot det onde. Hellboy og hans oppassere får nok å henge fingrene i da en av Nazi-Tysklands mest fryktede skapelser gjenoppstår, med et mål for øyet: Å gjøre jorden om til et evig mørk helvete. Kun en person er sterkt nok til å redde jorden fra total undergang. Vår alles rødmussede helt kommer til unnsetning.
Denne filmen ser på forhånd veldig interessant ut, og ideen bak det hele er i utgangspunktet kjempebra, men filmen blir dessverre bare nesten hele veien. Hovedpersonen skuffer først og fremst fordi han ikke er så tøff og fryktløs som man på forhånd skulle tro, og han sliter ganske godt i de fleste nærkampene. Oppbyggingen kring figuren Hellboy og ikke minst dennes ustoppelige ego og tro på egne ferdigheter skulle tilsi at han var nesten uovervinnelig. Dette er han altså ikke, og han sliter nokså stort selv i den minste nærkamp.
Skuespillerprestasjonene er også bare midt på treet. Ron Perlman får godkjent som hovedpersonen selv, mens hans kvinnelige motpart Liz Sherman, spilt av Selma Blair, opptrer en smule blodfattig, og det kan hende at hun passer bedre i filmer som Legally blonde og The Sweetest Thing, som er et utvalg av hennes andre filmer. Hellboy filmatiseringen hadde helt klart hatt bedre av å skilte med en tøffing ala Kate Beckingsdale eller lignende. Men for all det, dette er synsing fra undertegnedes side.
For å ytterligere dra frem det negative, så synes jeg filmen ikke helt klarer balansen mellom action og sort humor. Det glir av og til litt for mye over i det komiske, og dette elementet hadde filmen vært mye skarpere uten. Hva er så filmens styrker, og hva redder den fra avgrunnen, bokstavelig talt?
Regissør er mannen bak stilige filmer som Blade og Djevelens ryggrad, Guilermo Del Toro. Han klarer å balansere filmen ganske fint i superheltsjangeren, og den er i utførelse og stil ganske lik på for eksempel Blade-filmatiseringen. Filmens styrke ligger i det visuelle. Det er en mørk film med klare referanser til tegneserieformatet, og man kommer ganske raskt i riktig stemning, da er det sånn sett synd at hovedkarakteren ikke leverer varene til fulle. Det må legges til at vi serveres en ganske intrikat historie spunnet rundt temaet om at verden er i ferd med å gå under.
Hellboy en ok film, men forutsetningene for en forrykende produksjon var så absolutt tilstede på forhånd. Filmen var dog en ubetinget suksess på det store lerretet, og en film nummer to er allerede under produksjon. Samme skuespillere og samme produksjonsstab. Jeg venter i spenning, og blir ikke overrasket om toeren i dette tilfellet blir bedre enn originalen.
Teknisk
Denne sone 1-utgivelsen var jammen meg spekket med ekstramateriell, og hele disken må jo være som gudesendt hvis du er fan av superhelten eller tegneserier generelt. For andre nøytrale, så blir det nok for mye av det gode, men som tidligere argumentert så er det jo bare å hoppe over det man ikke vil ha. Heller for mye enn for lite må vel være mantraet.
'Hellboy - The Seeds Of Creation documentary, er en 2,5 timers dokumentar om fenomenet, både som tegneserie og også filmatiseringen. Denne er altfor lang og dyp til å gå innpå i detalj, men vil du ha virkelig dyptgående dokumentar om en film, kan denne anbefales. Det er videre egne avsnitt om scenedekorasjonen, på settet, og introduksjoner fra så vel regissør Del Toro som Selma Blair og Hellboy sjøl.
Et kommentar spor er nærmest selvfølgelig også inkludert. Kommentarspor på litt spesielle filmer har en tendens til å være mer interessant en på litt mer ”normale” filmer, og denne er i så måte intet unntak. Videre finnes det slettede scener med valgfrie kommentarer, en fotomontasje bestående av diverse stillbilder fra filmen, biografier på de forskjellige karakterene, samt diverse trailere. Alt i alt bidrar dette til en av de mer fyldige DVD-utgivelsene jeg har sett på ganske lang tid.
Filmen er som nevnt tilnærmet en visuell nytelse, og bildet er krystallklart i 16:9 formatet anamorft tilrettelagt. Lyden er av ypperste klasse, og det buldrer og bråker i alt som finnes av høytalere filmen gjennom. Lyden med Dolby Digital 5.1 versjonen får derfor absolutt godkjent.
Så for å oppsummere: Filmen som underholdning innfrir bare delvis, men forutsetningene er der, og tidvis så er det bra. Er du imidlertid fan av karakteren, og liker denne type film så bør du uansett skaffe deg denne filmen, og mens du er i gang kan du likegodt hive deg ut på en av de mange seriøse nettbutikkene på Internet, og investere i denne praktfulle DVD-utgivelsen.