Showdown in Little Tokyo (1991)
Action, men ikke noe mer
Etter Warners svært så strenge sensur av de aller første DVD-utgivelsene var vi litt spente på hvilken behandling denne hadde fått. I en så voldelig film som "Showdown in Little Tokyo" vil det åpenbart være scener som ligger på grensen (eller over) av det som kan vises i Norge. Men jeg kunne ærlig talt ikke se noe som lignet på klipp av denne sorten, og det kan tyde på at Warner omsider har fått skikk på sensuren av utgivelsene sine. (De har da faktisk også begynt å gjenutgi DVD-filmer som ble rammet av sensuren i første omgang. Red. anm.)
Den japanske mafiaen, Yakuza, herjer vilt i gatene i Los Angeles, og sprer terror blant de forretningsdrivende. I kjent mafiastil tvinger de butikkeiere til å betale store månedlige beløp for "beskyttelse", men den eneste beskyttelsen det egentlig er snakk om, er mot yakuzaen selv. Kenner (Dolph Lundgren) og Murata (Brandon Lee) møtes ved en ren tilfeldighet idet de prøver å forhindre en liten gjeng fra yakuzaen i å overtale innehaveren av en kafe til "samarbeid". Etter hvert som de får anledning til å hilse på hverandre, går det opp for Kenner at han har truffet på sin nye partner som han skal jobbe sammen med, for å bekjempe yakuzaens ulovlige virksomhet. Resten av filmen består av en rekke sammenstøt mellom politimennene og yakuzaen.
Historien er særdeles tynn, og det er ikke mye som virker logisk eller troverdig. Men dette er en film hvor action prioriteres - resten har liten eller ingen betydning. Dette kommer også fram av den korte spilletiden. Som regel trengs det mer enn 76 minutter for å bygge opp en ordentlig historie på film.
Dolph Lundgren har faktisk noen heftige moves på lager, til tross for den massive kroppsvekten. Kampkunsten hans er riktignok ikke fullt så eksplosiv og rask som den til de kortvokste asiatene, men den er ikke mindre effektfull av den grunn. Hans store gjennombrudd var "Rocky IV" hvor han spilte den russiske bokseren Drago. Etter dette har Lundgren medvirket i en usannsynlig mengde action-filmer - i all hovedsak lavbudsjett. Avdøde Brandon Lee fikk ikke spilt i så mange filmer før han forulykket under de siste innspillingene av "The Crow" - som også er den mest kjente filmen han har medvirket i. Enkelte av de asiatiske skuespillerne vil du kjenne igjen fra mange andre filmer, selv om de kanskje ikke har gjort seg så store navn. Sist, men slettes ikke minst, får vi også se litt av skjønnheten Tia Carrere. Dette var før hun fikk sitt gjennombrudd i filmen "Wayne's World" (1992).
Det er nokså typisk for Warner å kutte alt som heter tilleggsmateriale på katalogtitler som dette, og det har de gjort her også. I dette tilfellet gjør det imidlertid ingenting. Bildet er 16:9-optimalisert fullskjerm, med tilfredsstillende kvalitet. Lyden er i Dolby Surround 2.0. Ikke så mye surround-aktivitet, men ellers grei nok.
Joda, replikkene er kjappe, og slagene og sparkene likeså. Det er flere gode action-scener, og både Lundgren og Lee viser svært god form. Men dette er og blir en B-film. Den tynne historien får hele greia til å virke skikkelig utspekulert. Dette er en film laget så raskt som mulig på så lavt budsjett som mulig, bare for å tjene en liten slant. Det var aldri meningen at dette skulle bli noe stort, og det ble det sannelig ikke heller.