Utgivelsen: 
Australia (2008)
Crikey
Alt lå til rette for at Australia skulle bli en suksess på hjemmebane for Baz Luhrmann, men dessverre snubler han i sitt eget oppblåste ego.
Se filmklipp
Regissør Baz Luhrmann ble ferdig med sin red curtain-trilogi med Moulin Rouge i 2001. Syv år med forventninger bygde seg opp mot lanseringen av storfilmen Australia i 2008. Alt lå til rette for at Luhrmann skulle begå nok en kunstnerisk suksess - en film om hans eget hjemland med kremen av australske skuespillere. Karrierepilen hadde til da pekt stødig oppover siden debuten med Strictly Ballroom i 1992, men så begynte nedturen. Testvisningene av Australia var katastrofale og Luhrmann måtte redde stumpene etter enormt pengebruk på innspillingen i klipperommet. Det gir sjeldent en god film.
Australia forteller den bredt anlagte historien om Lady Sarah Ashley (Nicole Kidman) som i 1939 drar fra Storbritannia til det nordlige Australia for å selge unna husbondens pengesluk av en kvegfarm. Mannen dør før ladyen ankommer landet og hun må ta valget om å drive geskjeften videre og bekjempe kvegkonkurrenten Lesley "King" Carney (Bryan Brown) som nærmest har monopol på kvegdrift i regionen. En lukrativ kjøttavtale med militæret står på spill og Ashley avdekker at det er bedrevet urent spill bak mannens rygg. Dette, og hennes fascinasjon for aboriginergutten Nullah (Brandon Walters), får henne til å drive farmen videre og ta opp kampen med Carney. Med seg på ferden har hun kjekkascowboyen Drover (Hugh Jackman).
Luhrmann sparer ikke på patosen når historien om Australia skal festes til film. I løpet av to og en halv time brettes historien ut på en storslagen og overdrevet manér som minner om Hollywood-storfilmer á la Tatt av vinden (1939) og Ben Hur (1959). Luhrmann nøyer seg nemlig ikke med å fortelle den relativt enkle historien om Lady Ashley og hennes kamp mot Carney og gryende forhold til Drover. Neida, regissør og manusforfatter Luhrmann fyller på med et haleslep av krigshandlinger og en problematikk knyttet til aboriginernes "stolen generation". Australia ender opp som en overdrevet lang og i overkant komplisert kjærlighetshistorie.
Det hele er pakket inn av storslått fotoarbeid som i seg selv er en flott opplevelse. Filmen er krydret med storslåtte panoramaer og sveipende kameraføringer som gir et levende inntrykk av Australias flotte natur og egenart. Luhrmanns filmer har alle vært visuelle perler, men i tidligere filmer - i særdeleshet Romeo + Juliet og Moulin Rouge - har filmens handling stått i stil til Luhrmann visuelle magi og heftige klippestil. Når Luhrmann forsøker å inkludere fiffige visuelle triks i Australia bryter han storfilmstemningen han etterstreber innledningsvis og som tilskuer sitter man skuffet tilbake med en film som ikke makter å matche Hollywoods stormannsgalskap, ei heller fortylle med Luhrmanns vante energi.
Skuespillet er også en blandet affære. Nicole Kidman er ikke blant mine favoritter og nok en gang viser hun sitt begrensede register. Hun "oh'er" og "ah'er" seg igjennom hele filmen og er verken spesielt troverdig som overklasselady eller som tøff kvegdriver på hesteryggen. Bedre er det ikke at motspiller Hugh Jackman gjennom hele filmen fremstår som en overtrent dandy isteden for en røff kugutt og heller ikke Jackman har spesielt mange strenger å spille på når det kommer til skuespilleriet. Tilbake står vi med unggutten Brandon Walters som gjør et følsomt portrett av den stjålne generasjonen aboriginere.
Australia skuffer på alle plan. Luhrmann må ha gått seg vill i eget ego og budsjetter underveis i denne lange prosessen. Filmen mangler alle fasetter av det Luhrmann har tryllet frem gjennom tidligere eskapader på film. Borte er den visuelle festen, de kvikke klippene, den smarte bruken av forskyvninger i tidsrammen og ikke minst den gode sansen for bruk av musikk. Mitt poeng understrekes av at Elton John dukker opp som lydspor til rulleteksten hvor han formelig gulper ut The Drover's Ballad. Gyselig.
Bildet
Blu-ray er det rette formatet for denne typen film. Bildet brettes ut i all sin prakt i 16:9 letterbox (2,35:1, 1080p) og har referansekvalitet. Jeg la ikke merke til noen skjemmende feil underveis og lot meg gripe av de enorme oversiktsbildene og herlige glidende panoreringer over gigantiske landskap. Et flott skue.
Lyden
Lydsiden er også god og presenteres i Dolby Digital 5.1 DTS. Det rumler godt når flyene angriper.
Bonus
Ekstramaterialet er forholdsvis bra. Vi blir tilgodesett med en rekke dokumentarer knyttet til produksjonen. Disse er delt opp i avsnitt som tar for seg de ulike faggruppene i denne enorme produksjonen. Alle fasetter av staben belyses og det hele gir et godt inntrykk av hvor omfattende produksjonen har vært. Samlet gir dokumentarene en time med ekstramateriale som er meget severdig.
Utgiveren skal ha honnør for å inkludere en lavoppløselig kopi av filmen på separat disk som gjør det enkelt å overføre filmen til mer håndholdte skjermer. Like fullt skuffer Australia, selv om filmen i seg selv er et flott skue.