W. (2008)
Verken fugl eller fisk
Verdens verste president skal portretteres av en av filmhistoriens beste regissører. Det er duket for en flott opplevelse i kinomørket, eller kanskje ikke?
Se filmklipp
Ah! Endelig skulle jeg få se selveste Oliver Stone, mesterregissøren som har hamret løs på den konservative makteliten i USA i flere tiår, radbrekke det allerede skandaliserte ettermælet til USAs verste president gjennom tidene, George W. Bush. Men da jeg kom ut av kinomørket, var jeg faktisk forvirret over hva jeg hadde sett for en film. Var det en satirisk komedie, et biografisk drama eller hva? Det var i alle fall ingen Oliver Stone-film. Det er omtrent samme følelsen jeg har hatt når Bush, verdens mektigste mann, taler. Tuller han nå? Eller mener han faktisk det han sier?
Satire bør være morsom, og det er ikke denne filmen. I beste fall er den ufrivillig morsom. Som biografi er den forvirrende og for lite dyptpløyende. Så igjen; Hva vil Stone med denne filmen?
Filmen tar for seg George sitt liv fra sin, mildt sagt, turbulente High School-tid med fyllefester, damer og derpå følgende alkoholisme og vandring fra jobb til jobb, til hans presidenttid og det famøse inntoget i Irak. Vi får et kort bekjentskap med Bush Sr. som stadig lar George få vite at han ikke er god nok, og vi får også se hans første møte med sin tilkommende Laura, for så å ikke se henne mer i løpet av filmen.
Vi blir mer kjent med Bush's politiske våpendragere Dick Cheney (Richard Dreyfuss), Condi Rice (Thandie Newton), Colin Powell (Jeffrey Wright) og Donald Rumsfeld (Scott Glenn) m.fl. Disse førsteklasses skuespillere gjør hva de kan for å ligne mest mulig på originalene. Problemet er at de prøver for mye, og det blir bare så latterlig komisk. På ansiktsuttrykket til fru Rice ser det ut som at hun har konstant forstoppelse, og Powell ligner mer på et av medlemmene i familien Klump. Da blir det helt umulig å forholde seg alvorlig når de sitter i det ovale rom og diskuterer terrorisme. Du vil ikke le, men du kan ikke la være.
Konklusjon? Som stor fan av Oliver Stones tidligere filmer tør jeg nesten ikke si det, men dette er en unødvendig film dessverre. Det er verken fugl eller fisk, og forklarer lite om verken mennesket eller politikeren Bush. Og hvorfor en film om president Bush nå? Nå når alle helst bare vil glemme de siste åtte årene og kun vil snakke om frelser Obama og fremtiden? Hva om Stone hadde ventet til president Obama hadde ryddet opp i Irak og i finanskrisen. Da er vel tidspunktet klart for Obamas gjenvalg og perfekt for en hardtslående, kontroversiell Stone-film fra Bush-æraen.