Marvins døtre (1996)
Streep og Keaton i knallform redder ikke Marvin...
Denne filmen er kanskje verdt sin tid i spilleminutter av to grunner: Den ene er etableringen og typebeskrivelsene av karakterene gjort gjennom replikker, kost/mask, rekvisitt og scenografi. Tydelig og troverdig, og ikke minst effektiv. Den andre er nytelsen av Meryl Streeps og Diane Keatons ypperlige spill, spesielt Streeps små, virkningsfulle skiftninger i ansiktsspråk er til å få gåsehud av. Dette må være hennes beste rolle.
Den andre datteren, Bessie (Keaton altså, som også spiller meget bra), får en dag vite at hun har leukemi og trenger beinmarg fra et familiemedlem. Hun blir da tvunget til å ta kontakt med sin søster som hun ikke har sett på 20 år, slik at en av dennes to sønner skal kunne stille med marg, og dermed redde livet hennes. Bessie føler seg sveket av søster Lee, som i sin tid dro fra deres pleietrengende foreldre, og lot Bessie være igjen med hele omsorgsansvaret. De to har levd helt forskjellige liv, har ulikt tenkesett og væremåte, og møtet blir selvfølgelig svært opprivende. Manuset er av verste type svulstige Hollywood-plot, hvor det er duket for karakterutvikling og drama i stor stil ved at søstrenes ubearbeidede følelser blomstrer ved gjensynet dem imellom, og selvfølgelig fordi den ene er dødssyk. Problemsønnen til Lee (nusselige Leonardo DiCaprio) er gjennomskuelig plassert som den utløsende faktor.
Det mest irriterende ved "Marvins døtre" er at seerens verste bange anelser hva forutsigbarhet angår, blir oppfylt. Det er ikke måte på hvordan alle gjennomgår en oppvåkning, noe som ikke stemmer med forutsetningene som ble lagt tidligere i filmen. "Verstingen" (Leo), som i filmen har enorme adferdsproblemer, blir myk som et lam, og alle overgår hverandre i personlig utvikling. Dette skjer til overmål bare i løpet av få dager! Søtsuppen som kokes opp mot slutten er nærmest en fornærmelse mot publikum.
Teknisk sett er filmen helt ordinær, det er ingenting å feste seg ved verken klippemessig, ved bildebruken, lyden eller ved regien. Regissøren er Jerry Zaks, som kun har regissert en film tidligere: The House Of Blue Leaves fra 1987. DVD-produksjonen er også helt på det jevne med 4:3 fullskjerms bilde (av ganske god kvalitet), MPEG stereolyd og 13-kapitlers sceneaksess.
Nei, se heller en episode av Huset på prærien hvis du er ute ettter "a good cry". Den er lagd over samme lest, og du sparer 45 minutter...