Utgivelsen: 
Gagarin (2013)
Ingen utenomjordlig opplevelse
Virkelig ingen ny Apollo 13, Solyaris eller Gravity. Gagarin er slapt drama med amatørmessig teknisk utførelse.
Filmer om romfart i ulike sammenhenger er dusinvare i Hollywood, både på godt og vondt. Russisk romfartsfilm er ikke like omfangsrik, selv om de laget sci-fi-klassikerne Aelita i 1924 og Solyaris i 1972. Nå har de altså laget en biografisk film om det første mennesket i verdensrommet, Jurij Gagarin. Han er et viktig symbol, ikke bare Russland, men også for resten av verden. Hans prestasjoner representerer en stor – om ikke enorm – milepæl i menneskehetens historie.
Anslaget på filmen bærer bud om heltedyrkelse, og selv om filmen er ganske ukritisk positiv, er den heller ikke så kraftpatriotisk som fryktet. Fremst av alt fremhever musikken storhet gjennom pompøs og patosfylt musikk. Innholdsmessig ligger hovedfokuset på russisk møysommelighet, og man fremhever ingen som overmennesker eller større helter enn andre. Det at russerne ble først i verdensrommet er nok i seg selv, og taler et tydelig språk.
Gjennom tilbakeblikk får vi en viss innsikt i hvem Gagarin var, men det blir fragmentert og uinteressant, og hvis hans avgjørende hendelser i livet ikke var større enn det som presenteres her, levde han et ganske uinteressant liv. I det hele tatt er dette en dårlig skrevet film som har mange flere mangler enn styrker. Noe av problemet er at man ikke setter hendelsene i en kontekst, og dermed blir ikke romkappløpet et reelt kappløp. Snarere er det et oppdrag nærmest på lik linje med hva som helst det måtte være. Det gjør ikke saken noe bedre at karakteren Gagarin er flat som en pannekake. Hans person er ikke spennende, og han fremstilles som en militær som ikke gjorde noe annet enn å fly først i verdensrommet. Jeg har vanskelig for å tro at han ikke var mer interessant enn som så.
Filmteknisk sett er dette ganske labert. For sammenligningens skyld vil jeg poengtere at Gagarin hadde samme budsjett som Kon-Tiki. Likheten er at man mislykkes i å lage en spennende film om virkelige mennesker og hendelser, forskjellen er at Kon-Tiki så veldig proff ut. Det gjør ikke Gagarin. For det første er kostymer, kulisser og sminke amatørmessig utført. Historien er stykkevis og delt, samt at den aldri klare å skape godt drama eller spenning. Det verste er alle de amatørmessige kameravinklingene og –føringene. Det ser mest ut som om filmen er laget av filmstudenter som kommer rett fra skolebenken og eksperimenterer med morsomme tekniske grep som ikke fungerer slik de skal. Skuespillerne er heller ikke i toppsjiktet, og de fremstår som helt flate, uten noen som helst dypere bunn.
Gagarin er ganske enkelt en kjempekjedelig film – et eneste stor gjesp. Det er lite glamour over det hele, og den russiske ned-på-jorda-innstillingen er ganske ironisk i en film som dette. Det er i det hele tatt trist at en film om Jurij Gagarin mangler nerve fullstendig. Når man lager filmer om kjente hendelser og skikkelser, kreves det et godt manus for å skape spenning om noe man vet hvordan ender. Det har man ikke fått til her, og fiaskoen er et faktum
Teknisk
Bildet på denne utgivelsen er dessverre fryktelig kornete, og til tider flimrer fargene. Lyden er heller ikke imponerende, og spesielt er dialogen dårlig. I scener utendørs høres det tydelig at lyden er etterinnspilt i studio. Dette kan like gjerne skyldes at råmaterialet er for dårlig, men det hever ikke opplevelsen av den grunn. Det er heller ikke noe bonus på utgivelsen.