Utgivelsen: 
Redeemer (2014)
Hypervoldelig tegneseriefilm fra Chile.
Enkel og brutal underholdning som fungerer helt fint innenfor sine egne, enkle og brutale rammer.
Nicky Pardo (Marko Zaror) var en gang en av de aller farligste leiemorderne i Chile. Etter en grufull tabbe starter han et nytt liv som vigilante og går til krig mot den typen gangstere han tidligere jobbet for. Men mot seg har han ikke bare håndtlangere og skurker, den langsinte drapsmannen Skorpionen (José Luis Moska) er også på jakt etter Nicky. Skorpionen kan vise seg som en likemann og vel så det.
Hvis denne filmen hadde kommet i 1986, ville det vært reservasjonskø hos videoutleieren. B-filmer med skikkelig martial arts og hemningsløs vold var sjelden vare. Nå er vi bedre vant. Man lager ikke film med martial arts hvis man ikke har en skuespiller som behersker noen skikkelig fancy grep og heftige rundspark, og Marko Zaror kan det meste som er verdt å vise frem på film. Han har også ekte superheltfysikk; han er så muskuløs at musklene hans har muskler. I tillegg har han et realt skyldkompleks å bære på, og en slags pervertert katolisisme med innlagt suicid-ritualer gir ham en slags personlig snert. Religionen hans er faktisk så sammensauset og bisarr at til og med andre rollefigurer ser hoderystende på galskapen. Sånn rent filmestetisk fungerer det som bare rakkern. Krusifikser, tatoveringer, store revolvere og patroner med logo. Joda.
Jeg skal være helt ærlig, brutalt ærlig om du vil: Dette er ikke en «god» film. Historien er ikke mer avansert enn at den hadde fått plass i et vanlig tegneseriehefte med bløte permer, og den er så visst ikke original heller. Marko Zaror ser drabelig tøff ut, men så veldig mye personlighet er han ikke utstyrt med. Skurken er glisende gal og sadistisk, men han har en altfor enkel og ferdigforklart motivasjon til å bli spesielt interessant. Bifigurene er bruk og kast, skisseaktige strekfigurer av noen karakterer.
Den som faktisk løfter filmen er Noah Segan, som spiller en amerikansk wannabe-narkobaron. Navnet er muligens ukjent, men han har gjort fine ting i fine filmer og serier som Looper og Breaking Bad og mye annet. Segan kommer inn tidlig og gir filmen en solid innsprøyting av fandenivoldsk humor. Rollen hans tjener som en meget nødvendig og svært så vellykket programerklæring for filmen: Dette er bare på gøy. Ikke ta det på alvor.
Så da kan man lene seg bakover og more seg over at navnløse håndtlangere blir banket og skutt og på alle måter behandlet så stygt de fortjener av en høy, mørk og muskuløs helt som i en annen film like gjerne kunne vært en ondskapsfull skurk. Så slem er han. Innimellom får vi en tørrvittighet, og innimellom får vi nok patos og drama til å følge med i de lange, men omhyggelig koreograferte kampscenene. Regissør og primær manusforfatter Ernesto Diaz Espinosa har gått for en flytende og rask filmstil som kler den tette lille historien, bildene er skimrende og fulle av sollys, han lar Zaror breie seg i kampscenene, men han bringer det hele i land på under nitti minutter. Et lite stykke guilty pleasure, men ingen grunn til å føle ekte skyld. Akkurat det er oppgaven til The Redeemer selv.
Teknisk
Ekstrastoffet består av trailer, trailer til andre filmer og stillbilder fra filmen du nettopp så. Ikke det helt store. Men den tekniske kvaliteten på lyd og bilde er helt finfin, og det er nå engang det viktigste.