The Good, the Bad and the Ugly (1966)
Every gun makes its own tune...
DVD
Region
Sone 1
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Kill Bill: Volume 1 (2003)
Fotogalleri
Nå er det kanskje like greit umiddelbart å advare leseren om at undertegnede har et noe spesielt forhold til Clint Eastwood, et forhold som på mange måter grenser til en religiøs tilbedelse og blant annet innebærer å knele i stille bønn foran tv'en før man ser en film hvor han medvirker. Noen vil kanskje si at undertegnede dermed er uegnet til å skrive en objektiv anmeldelse av denne filmen, men Eastwood kom til meg i en drøm i natt og befalte meg å gjøre det, og hans ord er min lov...
The Good, the Bad and the Ugly er den tredje filmen i en trilogi som også omfatter A Fistful of Dollars og For a Few Dollars More. Alle tre er regissert av Sergio Leone, bedre kjent som spaghettiwesterns far; med sin helt karakteristiske stil har han siden vært et forbilde for mange filmskapere. Mest av alt minner denne filmen om en saga, hvor det er en hovedhistorie som stadig krydres med en mengde subhistorier underveis, og disse flettes sammen på en genial måte som gjør filmen til en spennende og underholdende opplevelse.
Det er borgerkrig i USA. For noen er det en tid med mye lidelse, for andre er det en tid full av muligheter. En av sørstatenes pengetransporter har falt i bakhold, 200.000 dollar har kommet på avveie og har blitt gravd ned på en kirkegård. Alle som var med på å gjemme skatten har blitt drept før de selv fikk muligheten til å hente pengene, men en av dem, en mann med navnet Bill Carson, får hvisket fram navnet på en gravplass og en gravstein før han dør. Omstendighetene vil ha det til at to forskjellige menn bare får vite hvert sitt navn, "The Man With No Name"/"The Good" (Clint Eastwood) får vite navnet på gravsteinen mens Tuco/"The Ugly" (Eli Wallach) får høre navnet på gravplassen, og dermed må de to inngå en allianse får å nå fram til pengene, til tross for at de har et mildt sagt anstrengt forhold seg imellom. Men det også en tredje mann, Angel Eyes/"The Bad" (Lee Van Cleef ), som melder seg på i jakten, etter at han via andre kilder har fått nyss om skatten. Det hele ender opp som et spill av "høk-over-høk", hvor de tre mennene til stadighet prøver å utmanøvrere hverandre før det endelige oppgjøret står på Sad Hill Cemetery, i en av filmhistoriens mest berømte pistoldueller.
Det er noen helt utrolige skuespillerprestasjoner vi blir vitne til i denne filmen, og særlig er det Eli Wallach som imponerer med sin tolkning av den rappkjeftede sleipingen Tuco, en rolle han spiller med en fantastisk overbevisning og troverdighet. Men også Clint Eastwood og Lee Van Cleef imponerer; Eastwood gjør som vanlig en stødig innsats som "The Man With No Name", en karakter vi forøvrig også møter i de to foregående filmene i denne trilogien, og Lee Van Cleef husker vi igjen fra For a Few Dollars More hvor han har en mer sympatisk rolle. Alle de tre hovedpersonene er innhyllet i et slør av mystikk, og som tilskuer sitter man å undrer seg over bakgrunnen til disse alltid like iskalde, lynkjappe og snartenkte mennene - det man ikke vet kan ofte være like pirrende som det man får opplyst, et prinsipp Leone helt og holdent har forstått. Noe av det samme prinsippet har han også delvis overført til dialogen , som til tider er svært sparsommelig, særlig når det gjelder rollen til Eastwood.
Men disse tre utgjør bare en liten del av det omfattende persongalleriet vi møter i The Good, the Bad and the Ugly; vi kan for eksempel nevne soldaten uten bein, den døende sjefen for fangeleiren og den alkoholiserte Yankee-kapteinen som har fått i oppgave å erobre en ubetydelig bro uansett hvor mange soldater han må ofre underveis. Ikke alle skuespillerprestasjonene er like gode, men til sammen utgjør de så absolutt en interessant forsamling.
Noen vil kanskje tro at dette er en film som kun handler om folk som løper rundt og skyter på hverandre, og til tider går det også hardt for seg, men på en utmerket måte gir regissøren oss samtidig et innblikk i en rekke menneskeskjebner underveis, noe vel møtet mellom "The Ugly" og broren skulle være et eksempel på. Det er i det hele tatt imponerende hvor mye Leone får fortalt i løpet av den tiden filmen varer, nettopp fordi han stadig vekk tar seg tid til å dvele ved en del "avstikkere" fra hovedplotet etter hvert som historien utvikler seg.
Ingen som har sett en av filmene i denne trilogien vil vel glemme musikken til Ennio Morricone, som på en utmerket måte er med på å underbygge den spesielle stemningen og stilen som karakteriserer dem. Når man så kombinerer dette med en helt unik kameraføring, slik som vi blant annet blir vitne til i enkelte duell-scener og Leones sans for å fokusere på megetsigende detaljer, som for eksempel et flakkende blikk eller en nervøs hånd som nærmer seg en revolver, så blir sluttresultatet ganske enkelt en klassiker.
Enda bedre blir det når vi til vår overraskelse oppdaget at kvaliteten både når det gjelder lyd og bilde har blitt betydelig forbedret på denne DVD-produksjonen i forhold det vi husker fra sist vi så denne filmen på tv og kino. Særlig har lyden blitt oppgradert (selv om vi snakker om Dolby Digital 1.0(!) her - ekte mono), og synkroniseringen av tale har blitt betydelig forbedret. Bildet er en 16:9-optimalisert widescreen-utgave som har en relativt god oppløsning, og er mye bedre enn noen andre utgaver vi har sett noengang, men det er en del hakk og sår fra filmoverføringen, og generelt er bildekvaliteten i filmen ikke akkurat i referanseklasse.
Platen inneholder en skikkelig bonus; hele syv scener på til sammen 16 minutter som opprinnelig ble fjernet fra den amerikanske versjonen. Blant disse scenene finner vi for eksempel forklaringen på hvorfor "The Bad" befinner seg i fangeleiren som "The Good" og "The Ugly" havner i, og vi får også en mer utførlig forklaring på hvordan "The Ugly" finner fram til brorens kloster. Ikke alle scenene er like interessante og viktige for helheten, men vi klager ikke. Scenene er fra den italienske originalversjonen, og er dubbet på italiensk. Bortsett fra disse "glemte" scenene er det ikke så mye mer ekstramateriale å finne, ut over noen sider med tekst om produksjonen og en filmtrailer som morsomt nok bytter om på “the bad” og “the ugly”! Det er synd ingen har laget en kommentert utgave.
Alt i alt er dette er DVD som er vel verdt å ha, enten man har sett denne filmen før eller ikke. Persongalleriet er stort og fargerikt, skuespillet er til tider imponerende og historien er underholdende. Med sin helt karakteristiske stil framstår The Good, the Bad and the Ugly som selve definisjonen på en spaghettiwestern, og er noe av det beste Sergio Leone har laget. Bare det burde være mer enn nok til å gi denne filmen en obligatorisk plass i enhver filmsamling.